Discover Pods: Podcast Spotlight with ‘The Nordics Unveiled’

Discover Pods, Podcast spotlight

DECEMBER 10, 2020 by Discover Pods

You may think you know Nordic history, but there is still so much to be discovered. After all, the stories span generations, stretching back hundreds of years. In this podcast, Norwegian host and violinist Eldbjørg Hemsing aims to answer one question: What is typically Nordic? To investigate, Hemsing and her expert guests deep dive into Nordic mythology, folk music, philosophy, architecture, nature, and more. She speaks with celebrated composers and inspiring artists, discussing inspirations, styles, and dreams. Have no fear if you’re one to zone out during longer podcasts because Hemsing’s interesting questions will bring you right back in.

The Nordics Unveiled really takes listeners on a journey, showing the weird and wonderful side of Nordic history! Hemsing gives ample space for her guests to share their experiences and the audio is crystal clear. She even uses some of her own music in the show’s introduction, so listeners get a truly Nordic experience. This is recommended for the curious and lovers of Nordic history. 

The Nordics Unveiled official

We were fortunate to talk with Hemsing about the podcast, how they differentiate from other podcasts, and their future plans in podcasting. See below for our full Q&A.

Listen on your favorite podcast platform:


– MORE PROVIDERS –

DISCOVER PODS: How’d you get into podcasting?

HEMSING: During the lockdown and numerous concert cancellations due to COVID-19, I finally had the chance to do projects that I usually don’t have the time to fit into my calendar. And during a normal concert season, when performing around the world one of the most common question I get asked is “what is typically Nordic” and “what is the sound of the north”. As a Norwegian, you don’t really ask yourself this question, so I became very curious myself to find out! As a passionate communicator, I thought let’s combine the best components in the situation and share the passion of music to my core audiences and people, who might not know much about classical music.

DISCOVER PODS: In your own words, why should listeners tune in to The Nordics Unveiled?

HEMSING: I really hope people will join me on the journey to discover what the Nordic is, whether its music, history, art, design or just some of the societal values. It is particularly the societal values that are underlying all the conversations, so I would it say the Nordics Unveiled is almost an introduction ahead of your first or next visit. With exceptional guests and surprising discoveries, I hope this podcast will offer new inspiration and insights for listeners to dive into the Nordics.

DISCOVER PODS: What kind of feedback have you heard from your listeners?

HEMSING: We are still on the early side, with only 3 episodes released, but the feedback from listeners is very positive. I particularly feel so humbled, once reading a review from fellow Norwegians, who live on the other side of the world saying “the podcast really makes me feel like I am back home in the North”. So I hope this curiosity from audiences will continue.

DISCOVER PODS: Describe your recording set up? What equipment are you using?

HEMSING: I am quite lucky that I have a technical support to make the podcast sound as good as possible. As a recording artist, the quality of sound is something I would not be ready to compensate on. If not mistaken, we are using the Zoom recorder that is supposed to be one of the best.

DISCOVER PODS: What’s the biggest challenge you face as a classical musician in a role podcaster?

HEMSING: I think the biggest challenge creating a podcast is starting from scratch, without having any mainstream media to lean on as a full promotional challenge. Luckily, I have was able to introduce the podcast also to my performing audiences. On the other hand, I personally like to challenge myself being innovative and not following any other podcasting styles and trends.

DISCOVER PODS: Where do you want to take your podcast?

HEMSING: I would love to take the episodes of podcast on TV – I think we could make a truly fantastic series!

DISCOVER PODS: What other podcasts are you listening to now?

HEMSING: I mostly listen to Norwegian podcasts mostly. In general, I like a big contrast to my artistic profession, so I enjoy listening to the very fact and analysis based podcasts, rather than comedy.

DISCOVER PODS: Anything else you’d like to add?

HEMSING: Subscribe to the podcast and I hope you will join me on the journey to the mystical North!

TAGS The Nordics Unveiled

Klassiskmusikk.com: Eldbjørg Hemsing med ny podcast

Eldbjørg Hemsing violinist

Klassiskmusikk.com – Publisert 18. 11. 2020

Hva er typisk nordisk? Hva karakteriserer vår historie, utvikling og hvem er vi i dag? Disse spørsmålene stiller Eldbjørg Hemsing i sin nye podcast, The Nordics Uveiled, som lanseres i disse dager.

Hun tar sikte på å nå et internasjonalt publikum som for tiden er sulteforet på levende konserter, og inviterer dem til å legge ut på en reise nordover for å utforske temaer i nordisk mytologi, folkemusikk og samisk tradisjon, samt oppdage glemte nordiske verk innen musikk, filosofi, arkitektur og natur.

– Den såkalte «nordiske klangen» er sterkt inspirert av natur, stemninger og forskjeller, fra nordlys til høye fjell, dype daler og vann. «Lyrisk», «melankolsk» og «forsiktig optimisme» er ord som ofte brukes om det nordiske; det rene, enkle og pittoreske. Samtidig det modige og kraftfulle, som man forbinder med nordiske folkeeventyr – gjerne forbundet med varm humor. Mange av disse trekkene kan man finne igjen i andre kunstarter. Hvordan har historien formet oss og hva kan vi lære av hvordan vi er i dag? skriver Hemsing i sin presentasjon av podcasten.

De tre første episodene ligger allerede ute. Der presenteres Lasse Thoresen og hans bruk av folkemusikk, Mette Henriette med bruk av sin samiske arv og Ottar Kåsa som spiller «djevelens instrument» hardingfele. Hver episode har en kort skriftlig presentasjon, en spilleliste og lenker til aktuelle nettsteder for videre lytting.

Klassisk CD blogspot: Podcast: Unveiling Nordic (NO)

Klassisk CD BlogspotTrond Erikson , 16. november 2020

Fiolinisten Eldbjørg Hemsing har lansert podcasten The Nordics Unveiled, der hun ønsker å utforske temaene nordisk mytologi, folkemusikken, samisk tradisjon, oppdagelse av glemte verk innenfor musikken, filosofi, arkitektur og natur. Slikt blir det spennende lytting av.

Eldbjørg Hemsing har vokst opp i en bygd og et dalføre som har en rik folkemusikktradisjon som har påvirket og inspirert komponister som Grieg, Ole Bull og Halvorsen. Folkemusikken har vært en stor kilde til inspirasjon for mange komponister. Den nordiske lyden er også sterkt inspirert av naturen, stemninger og forandringer. Alt fra nordlyset, til dype fjell og daler, til vann. Den lyriske, melankolske og ofte forsiktige optimismen er et nøkkelord for å forklare hva som ofte kan karaktiseres som nordisk. Det rene, enkle og ofte billedlige. Samtidig som det er et mot og en pågangskraft som kan hentes fra nordiske eventyr, ofte med en lun humor. Mange av disse egenskapene vises også i andre sjangre enn musikk. Hvordan har historien formet oss og hva kan vi lære av hvem i er i dag?


Podcasten The Nordics Unveiled finner du her!

Oppland Arbeiderblad: Eldbjørg Hemsing med podkast om det mystiske nordiske (NO)

Eldbjørg Hemsing - The Nordics Unveiled for Oppland Arbeiderblad

Frode Hermanrud – Oppland Arbeiderblad, 8. 11. 2020

Eldbjørg Hemsing med podkast om det mystiske nordiske: – Jeg ser på podkaster som lydbøker som har tatt et steg videre

Det såkalte nordiske uttrykket har blitt en sjanger både innenfor litteratur og musikk, men hva er egentlig typisk nordisk? I podkasten «The Nordics Unveiled» dykker Eldbjørg Hemsing ned i det nordiske kulturhavet med spennende gjester som kartlesere.

Det nordiske uttrykket beskrives ofte som lyrisk og melankolsk uten de helt store faktene. Dramatikken i naturen, nordlyset, den mørke vinteren er så langt unna blinkende neonlys man kan komme. Sagt på annen måte: Det er stor forskjell på interiøret i en Volvo og en Kia, og musikken til den finske samtidskomponisten Kaija Saariaho kan helt sikkert beskrives som litt av hvert, men neppe svulstig og pompøs.

Hjemme er best

Med 95 prosent av spillejobbene satt på vent, fant Eldbjørg Hemsing ut at hun måtte ha noe finne på mens hun gikk og klødde i fingrene hjemme i leiligheten i Oslo. For ja, verdensmusikeren har flyttet fra Berlin og bosatt seg en trivelig biltur unna hjembygda Aurdal, et trekk hun er glad hun gjorde for ett år siden.

Read full article here

Musical chairs: new Stradivaris for top violin soloists

The Strad – September 16, 2020

Eldbjørg Hemsing receives the 1707 ‘Rivaz, Baron Gutmann’ while Janine Jansen has the 1715 ‘Rode, Duke of Cambridge’

Two of the world’s leading female violinists have been granted the use of ‘golden period’ Stradivari violins. Norwegian soloist Eldbjørg Hemsing is now playing the 1707 ‘Rivaz, Baron Gutmann’ Stradivari violin, owned by the Dextra Musica foundation. Its most recent player, Janine Jansen, has been gifted the use of the 1715 ‘Rode, Duke of Cambridge’ Stradivari, courtesy of a European benefactor. ‘I want to thank Dextra Musica for having given me the fantastic opportunity to play on one of the finest Stradivari violins for these past years,’ said Jansen. ‘The velvety beauty, depth and richness of sound have been a true inspiration for me. I wish Eldbjørg Hemsing and the “Rivaz, Baron Gutmann” a wonderful journey together.’

‘Being part of the Dextra Musica family for over twelve years, I am thrilled and grateful to continue expanding this fruitful collaboration,’ said Hemsing. ‘Having the support of a foundation loaning me this incredible violin, one of the world’s finest, is truly a honour as well as a huge artistic inspiration. I am very much looking forward to continue building the artistic legacy of the instrument as well as inspiring audiences with its sound.’

To read the full article follow the link on the Strad

Eldbjørg Hemsing joining HarrisonParrott for General Management

Eldbjørg Hemsing is delighted to announce change in her General Management, joining the roster of HarrisonParrott for her global representation.

Read the full announcement by HarrisonParrott below:

HARRISONPARROTT IS DELIGHTED TO WELCOME VIOLINIST ELDBJØRG HEMSING TO ITS ROSTER FOR WORLDWIDE MANAGEMENT

A champion of Norway’s rich musical tradition, Eldbjørg Hemsing made a name for herself in her native country beginning with her solo debut with Bergen Philharmonic at the age of 11. Today she counts amongst the leading violinists of the younger generation.

In the 2020/21 season Eldbjørg performs with orchestras such as Royal Philharmonic Orchestra, Hallé Orchestra and Iceland Symphony Orchestra. Highlights of past seasons include performances with Bergen Philharmonic Orchestra in the opening concert of the Bergen International Music Festival 2020 and with Vancouver Symphony Orchestra, Zürcher Kammerorchester, NDR Radiophilharmonie Hannover and Shanghai and Hong Kong Philharmonic orchestras. Offering a broad repertoire, Eldbjørg has a close connection to Tan Dun, having premiered and recorded his violin concerto Fire Ritual. A passionate chamber musician, recitals take Eldbjørg to Mozartwoche Salzburg, Dialoge Festival Salzburg, Musikwoche Bad Berleburg, and to her own Hemsing Festival amongst others.

In addition to her engagements as a soloist Eldbjørg is actively involved in many societal projects. As Artistic Director and mentor in the SPIRE programme she follows her passion in supporting young talents with their artistic and personal self-development in the classical music world.

Norland Music Festival – SPIRE

Nordland Music Festival Chamber Music – Academy Program

SPIRE is a mentoring program presented within Norland Music Festival, specifically designed for talents within the classical music sphere that facilitates self-development in several areas. SPIRE´s focus is to support musicians in development of artistry both on their instrument as well as in the process of developing their career. Participating musicians will be working in close collaboration with Eldbjørg Hemsing, who is taking the role of Artistic director and Mentor of the program.

Nordland Music Festival is one of the oldest music festivals in the Northern Arctic part of Norway,
celebrating 40th anniversary in 2020. Apart from presenting some of the biggest artistic names during a 2 week festival program, SPIRE is an edition to the festival core that aims to look at stimulating and building a much stronger young artistic base in the city of Bodø and in the Arctic region.


SPIRE has been initiated as part of the artistic projects leading towards the Bodø 2024
The European Capital of Culture and has been also endorsed by the leading music foundation Dextra Musica DNB Savings Banks Foundation. Eldbjørg Hemsing is proud to be named the Artistic director of this chamber music academy program.

“ Most important for young musicians is to know that there is no set path someone should
follow they should be evolving curiosity and stimulate their experimentation to not become
only musicians, but also thinkers, leaders, entrepreneurs and agents of change. We have
the responsibility of shaping a more future oriented generations of classical musicians,
where artists are the driving force towards a society with culture at its core, not afraid of
experiments and possible failures.”

Guest faculty members:

Dorran Alibaud, cello

Sveinung Bjelland, piano

Julia Kaiser, guest lecture – masterclass

Manuel Dengler, guest lecture – masterclass

Alexa Smith, guest lecture – masterclass

Recording review: Rheinische Post – Geigerin Eldbjørg Hemsing gilt als eines der größten Klassik-Talente (DE)


Von Wolfram GoertzRheinische Post, 28. 6. 2020

Oslo Anne-Sophie Mutters Erbin: Eldbjørg Hemsing aus Norwegen gilt als herausragendes Musikertalent. Auf ihrer neuen CD spielt sie die Sonaten ihres berühmten Landsmanns Edvard Grieg.

Die Welt schaut seit einigen Jahren gern nach Norwegen, weil das eher unscheinbar an die Westkünste Skandinaviens geflanschte, tief zerfurchte Land der Welt einen neuen König geschenkt hat. Es ist der Schachspieler Magnus Carlsen. Der gilt als Brüterich und unter Fans der Sportart als Boa, als Würgeschlange. Wer ihm gegenüber sitzt, erlebt bei mangelhafter Gegenwehr seine langsame Erdrosselung.

Eldbjørg Hemsing ist Norwegens neue Königin, ihr sieht man gern zu, sie hat nichts Kriegerisches, sie ist eine aparte junge Frau mit langen blonden Haaren, sie könnte in Oslo die Rechtsabteilung des Umweltministeriums leiten oder einen Bootsverleih in Trondheim. Doch sie ist Musikerin, sie spielt Geige, und weil das halt nicht so ganz ungewöhnlich ist, hat sie irgendein Troll aus der Marketing-Abteilung ihrer Plattenfirma BIS fürs Cover ihrer neuen CD in eine steinige norwegische Flechtenlandschaft gestellt. Zuvor hat er ihr einen Feen-Overall verpasst und ihr die Geige in die Hand gedrückt. Auf wen soll sie da warten? Auf Peer Gynt etwa, den Hallodri der nordischen Mythologie? Eher wartet sie auf Edvard Grieg, der irgendwie von den Toten aufersteht, Hemsing ernst in die Augen schaut und ergriffen sagt: „Von dir, mein Kind, habe ich mein ganzes Leben lang geträumt!“

In ihrer Heimat hat sie ein eigenes Festival

Kammermusik Gemeinsam mit ihrer Schwester Ragnhild, die ebenfalls Geigerin ist, hat Eldbjørg Hemsing im norwegischen Dorf Aurdal ein Kammermusik-Festival gegründet.

Neue CD Edvard Griegs drei Sonaten für Violine und Klavier (mit Simon Trpceski, Klavier) sind beim Label BIS erschienen.

Vermutlich ist sie Anne-Sophie Mutters ideale Erbin. Ihr Geigenspiel ist brennend ausdrucksvoll, wie eine Reizstrombehandlung, wie eine Nervenstimulation, nicht schmerzhaft, aber intensiv. Dieser Intensität gibt man sich umso lieber hin, als es sich bei der neuen CD um die drei Violinsonaten von Grieg handelt, hochromantische, virtuos ausladende, etwas versponnene Musik. Über die zweite Sonate geht die Legende, dass nach ihrer Premiere Griegs Kompositionslehrer, der Däne Niels Wilhelm Gade, tadelnd gesagt haben soll: „Nein, Grieg, die nächste Sonate müssen sie nicht so norwegisch machen!“ Darauf soll Grieg geantwortet haben: „Im Gegenteil, Herr Professor, die nächste wird noch schlimmer.“ Sie wurde aber kein Elfentanz, kein Gnomenreigen, sondern ein durch und durch europäisches Meisterwerk.

Das hört man aus Hemsings Interpretation herrlich heraus. Sie zeigt uns Grieg als weltgewandten Meister, der mit formalen Einfällen nicht geizt, gern durchs Unterholz der Harmonik streift, aber vor allem ein rassiger Melodiker ist. Hemsing spielt das wie mit glühenden Fäden, die den Himmel über der Musik zart erleuchten. Da muss Strom im Spiel sein! Gleichwohl zeigt sie nur selten ihre Muskeln, ihr Vibrato ist eher diskret; sie zersägt die Saiten nicht, sie vertraut darauf, dass der Ton ihrer Guadagnini-Geige auch ohne großen Bogendruck die Luft in Schwingung versetzt und nur im äußersten Fall durchschneidet. Es ist wie der Klang der Stille.

Das Auffallende ihres Spiels ist jedes Fehlen von Kalkül. Keine Sekunde verbreitet sie das Phänomen von Geiger-Raffinesse, von retortenhafter Emotion. Im Moment des Spielens scheint sie den allerersten Zugriff aufs Stück zu wagen, immer steckt ein Funke Risiko in ihrem Musizieren, eine latente Gefährdung. Doch an Absturz kein Gedanke, denn Hemsing besitzt ein gesundes Urvertrauen. Diesmal gilt es dem fabelhaften Pianisten Simon Trpceski, der kein Norweger, sondern ein Mazedonier ist. Aber er fühlt sich in der kühlen Luft den Nordens wohl. Er kennt den Weg. Beide atmen die geistige Freiheit, die ein gutes Duo immer auch besitzt: Einer kann sich auf den anderen in jeder Sekunde hundertprozentig verlassen.

Die Grieg-Platte ist ein neuerliches Dokument, das Eldbjørg Hemsing, 1990 im norwegischen Aurdal geboren, als Geigerin der Zukunft zeigt. Sie ist keine Spur kontaktscheu, sie hat das Violinkonzert des chinesischen Komponisten Tan Dun erstmals für die Platte eingespielt. Sie hat das wunderbar schmachtende Violinkonzert ihres Landsmanns Hjalmar Borgstrøm von jeder Schwerblütigkeit befreit und nebenbei das Schostakowitsch-Konzert als erfrischende Konzeptkunst umgedeutet (als Platte ebenfalls bei BIS).

Die Natürlichkeit ihres Spiels hat zweifellos mit ihrer Herkunft zu tun. Sie stammt aus einem winzigen Dorf nördlich von Oslo, fast abgeschieden von der Welt. Bereits mit zwei Jahren hatte sie erstmals eine Geige in der Hand, mit sechs gab sie ihr erstes öffentliches Konzert, mit elf verpflichtete sie das Symphonieorchester in Bergen für einen Soloauftritt. Fürs Studium ging sie nach Wien. Jetzt steht ihr die Welt offen. Doch ohne Norwegen geht es nicht. Ein hübsches Promo-Video zeigt sie als flinke Langläuferin auf Skiern, die in dichtem Schneetreiben mal eben Besorgungen macht.

Demnächst, in besseren Zeiten, besuchen wir dann auch mal ihr kleines feines Kammermusikfestival in Aurdal. Dort knarren die Stühle, wenn die Zuhörer zu unruhig sind. Passiert aber nicht, weil Eldbjørg Hemsing, die neue Königin der Geige, wirklich jeden in ihren Bann zieht.

Recording review: Music Web International on Grieg Sonatas

Richard Masters – Music Web International

For pieces that are not often heard in the concert hall, the violin sonatas of Edvard Grieg are well-served on disc. The third sonata is the best-known of the three; we have recordings from Fritz Kreisler, Toscha Seidel, Jascha Heifetz, and Josef Suk, among others. The abandonment of the sonatas by modern violinists is mystifying, particularly when hearing such persuasive performances as found on this disc.

The first, composed in 1865, is the least-played of the sonatas. This sonata is a more assured composition than the piano sonata (op. 7) written in the same year; harmonically, it is much more interesting, and the overall structure is less stilted. The op. 8 sonata seems to draw more inspiration from folk music than the other violin sonatas; Hemsing successfully imitates the twang of the Hardanger fiddle in the second movement, while Trpčeski doesn’t shy away from the rustic dissonances that Grieg would fully embrace in the much later Norwegian Folk Dances (Slåtter), op. 72. This sonata is a delightful discovery.

Hemsing and Trpčeski have nothing to fear from their storied competition in the other sonatas. The duo combines a sophisticated color palette with a wide dynamic range, and the results are stunning. Hemsing draws forth a husky, whispered timbre in more intimate moments, but is capable of exploding with the sort of concentrated tone that would do Heifetz proud. She is also not afraid to use a bit of old-school portamento; it is a wonderful effect, particularly in the climaxes of the third sonata. If only more modern violinists could be convinced to play with this sort of swing and joie de vivre! Trpčeski digs into the meaty chordal batteries with gusto, but also provides impressive clarity in softer, speedier fingerwork.

The final piece on the album is Hemsing’s own composition, a short set of variations for solo violin on a “folk tune from Valdres.” Piano buffs will recognize the tune used as the basis for Grieg’s “Ballade in the form of variations,” op. 24. The piece is conservative, and does not seem out of place alongside the sonatas.

In trying times, we have a responsibility to find joy wherever we can. Hemsing and Trpčeski provide that joy in spades with their vivacious, probing, and ultimately life-affirming performances.

Edvard GRIEG (1843-1907)
Violin Sonata no. 1 in F Major, op. 8 [22:58]
Violin Sonata no. 2 in G major, op. 13 [20:27]
Violin Sonata no. 3 in C Minor, op. 45 [23:48]

Eldbjørg HEMSING (b. 1990)
Homecoming: Variations on a folk tune from Valdres [3:33]
Eldbjørg Hemsing (violin)
Simon Trpčeski (piano)
rec. 2018/19, Sandesaal, Bremen, Germany; Aurdal Church, Norway
BIS BIS2456SACD [72:30]

Live-streamed concert review: Eldbjørg Hemsing (violin) Sveinung Bjelland (piano)

By Tim HomfrayThe Strad

Tim Homfray watches a Facebook performance on 19 March from the comfort of his own armchair.

Watch the concert here (Facebook)

At the beginning of March London concerts started to be cancelled as the spread of coronavirus put paid to artists’ travels. By mid-month there would have been nowhere for them to play, as one after another the concert halls closed down. So we cast online and further afield, and instead of Wigmore Hall I sat in my study and listened to a short recital by violinist Eldbjørg Hemsing and pianist Sveinung Bjelland from Norway in what looked like a living room. And most entertaining it was too, once I’d spent five minutes mastering the necessary technology (not my strong point). There was one camera, one microphone, Hemsing gave charming introductions to each piece, and it all worked splendidly.

They opened with the Allegretto quasi Andantino second movement from Grieg’s F major Sonata op.8, plaintive and lively, and followed it with an affecting account of ‘Våren’ from his Two Elegiac Melodies op.34. Hemsing performed Ølstein Sommerfeldt’s Sonata Saxifraga, increasingly virtuosic and with many double-stops and left-hand pizzicatos, with verve and gentleness, after which a few people could be heard clapping – so she wasn’t playing to an empty room. After the ‘Méditation’ from Massenet’s Thaïs came a passionate account of the second movement of Grieg’s Third Sonata and finally a joyous performance of the opening movement of his second. I didn’t miss Wigmore Hall at all.

TIM HOMFRAY

Recording review: Gramophone Magazine – Grieg

Richard Bratby, Gramophone Magazine – May 2020

Game of Tones? I know it’s not the done thing to comment on CD covers, but when an artist has made an effort to look strikingly, it surely deserves mention. Eldbjørg Hemsing stands in a brooding northern landscape, looking utterly commanding; an image which everything about this disc supports. Its’s not the only possible approach, by any means, but if you hear Grieg’s violin sonatas as wild, fantastic tales of adventure and romance from the distant north, these three magnificent performances should certainly hit the spot.

Hemsing and Simon Trpceski come hard on the heels of more homespun interpretations by Elene Urioste and Tom Poster, and to call them a powerhouse pairing is to do a grave injustice to the poetry, playfulness that are – on the whole – on a heroic scale. Typically, Trpceski creates a setting: opening vast spaces with the soft opening chords of the First Sonata, building grandiloquent climaxes or giving exactly the right springiness to a dance-finale. Hemsing takes the role of an adventurer in these sonic landscapes: combining a gleaming virtuoso panache with whispered, deep-toned confidence on the lower strings.

But they always play as a team. Listen to how they trade phrases at the opening of the finale of the Third Sonata, while Tpceski simultaneously maintains both a background tension and a sense of forward momentum. They’re impulsive too; if I have one reservation, it’s that their immersion in the musical moment occasionally makes Grieg’s sonata structures feel slightly episodic. But the passion and flair of these performances is ample recompense: pristine recorded sound and a fiery unaccompanied encore composed by Hemsing herself are the icing on the cake.

Grieg Three Violin Sonatas

Hemsing Homecoming

Eldbjørg Hemsing vn Simon Trpceski pf

BIS 2456

Grieg – selected comparison: Uriste, Poster

Radio feature: Deutschlandfunk – Tonart Klassik

‚Tonart Klassik‘ im Deutschlandfunk und Deutschlandfunk Kultur , Montag 11 Mai – Moderation: Philipp Quiring

Die Violinsonaten von Edvard Grieg stehen im Mittelpunkt der Sendung. Die drei Werke dokumentieren verschiedene Lebensphasen von Grieg, stehen für seine Studentenzeit in Leipzig, seine Eheschließung und nicht zuletzt für seine norwegische Heimat. Die Geigerin Eldbjørg Hemsing hat sie eingespielt. Sie spricht über die verschiedenen traditionellen Einflüsse. Den Halling-Tanz, bei dem die Männer mit akrobatischen Einlagen versuchen, die Frauen zu beeindrucken. Sie geht auf das wesentliche Instrument der norwegischen Volksmusik ein, die Hardangerfiedel, auf der unzählige Melodien gespielt wurden. Außerdem weiht sie die Hörer*Innen in das ein oder andere Märchen ein.

Programm anhören

Tonart Klassik, Deutschlandfunk KulturPhilipp Quiring

Eine echte Wiederentdeckung sind hingegen die Klaviersonaten des russischen Composer-Pianisten Samuil Feinberg. Der Zeitgenosse von Sergej Rachmaninow hat gerade in seinen frühen Jahren ebenfalls brachial virtuose Sonaten geschrieben, in denen sich immer wieder der harte Kontrast zu melancholisch elegischen Melodien findet. Der kanadische Pianist Marc-André Hamelin hat sechs dieser Sonaten von Feinberg bewältigt.

Recording review: Eldbjørg Hemsing hjem til Valdres med Grieg

Eldbjørg Hemsings spenstige og kraftfulle spillestil får Griegs fiolinsonater til å fremstå mer duggfriske enn noensinne.

Edvard Griegs tre fiolinsonater tilhører standardrepertoaret for fiolinister, og er noe av det fineste norsk musikkhistorie har å by på.

Ved siden av de «Lyriske stykkene» for klaver er sonatene den eneste verkkategori hvor man kan følge Griegs kunstneriske utvikling, fra den unge idealist i København (hvor Grieg skrev den første, bare 22 år gammel), til den siste store sonaten i c-moll, komponert av en verdensberømt kunstner som nå hadde vendt tilbake til sine hjemtrakter.

Prinsessen fra Nord

Eldbjørg Hemsings internasjonale karriere skjøt for alvor fart for tre år siden da hun undertegnet kontrakt med det svenske plateselskapet BIS. Røttene i folkemusikken og nærheten til hjembygda Aurdal har hele tiden vært en del av Hemsings varemerke, og tendensen til mytologisering når et nytt høydepunkt på dette albumet.

Med et coverbilde som burde appellere i Game of Thrones-segmentet (Hva? Har Daenerys Targaryen begynt å spille fiolin?) skulle budskapet være tydelig: denne dama sitter ikke på kaffebar mellom slagene. Kraften i spillet kommer fra naturen selv, slik den har formet Valdres-folk gjennom uminnelige tider.

Det er imidlertid gode grunner til å plassere nettopp Griegs fiolinsonater i spennet mellom myte og virkelighet, fantasi og realitet. Lengselen mot «det andre stedet» er gjennomgående i disse tre verkene: Grieg komponerer den mest nasjonalromantiske av sonatene (nr. 2) i Kristiania, og den mest internasjonale (nr. 3) på Troldhaugen.

Slik befinner Grieg seg i spennet mellom det norske eventyret og den strenge «tyske» satsteknikken han lærte ved konservatoriet i Leipzig, en syntese som riktignok aldri blir helt sømløs i Griegs komposisjoner i det store formatet.

Spenstige strøk

Det er når lyden strømmer ut av høyttalerne at det blir mer enn tydelig at Eldbjørg Hemsing er the real thing. Elementer fra folkemusikken (Hemsing er også en kløpper på hardingfele) er en integrert og naturlig del av hennes spillestil. Disse merkes i spensten i strøkene, de kvikksølvaktige ornamentene, den fleksible bruken av vibrato, den suverene rytmiske presisjonen i dobbeltstrøkene, og den usentimentale rett-på-sak-aktige innfallsvinkelen til Griegs duggfriske sonater.

Det er rett og slett en friskhet, vitalitet og nyanserikdom i spillet som jeg opplever som enormt tiltalende.

Pianist i toppklasse

Raffinert klangkunstner: Simon Trpčeski.
Foto: Benjamin Ealovega / KulturOp

Hemsings makker på albumet er Simon Trpčeski, opprinnelig fra Macedonia, og nå en av Europas mest etterspurte konsertpianister. Hans mer bohemaktige spillestil gjør det sannsynlig at han ikke var til stede da coverbildet ble tatt.

Trpčeski har lenge vært en av mine favoritter blant pianister i sin generasjon, og slår meg aller mest som en raffinert klangkunstner med et særegent blikk for detaljer. Hans behandling av klaverstemmen er simpelthen magisk – jeg kan ikke huske å ha hørt bedre pianospill i disse sonatene siden Maria João Pires tidlig på 90-tallet.

Trpčeskis musikalske personlighet er i utgangspunktet noe mindre spenstig og utadvendt enn Hemsings, og han bidrar derfor til å farge Griegs musikk i litt mer melankolsk retning. Dette understrekes av den utmerkede lydproduksjonen (sonatene er spilt inn i et radiostudio i Bremen, av alle steder), hvor den runde og mørke klaverklangen utgjør en fin og naturlig kontrast til Hemsings funklende og overtonerike buestrøk.

Hjem til slutt

Som et naturlig punktum avsluttes albumet med «Homecoming», som er Hemsings egne variasjoner for solofiolin over temaet Grieg bruker i sin Ballade i g-moll, Op. 24. Grieg fikk denne melodien (via Ludvig Mathias Lindeman) fra Hemsings tipptippoldefar, Anders Nielsen Pelesteinbakken. Som seg hør og bør er denne flotte fiolinminiatyren spilt inn i Aurdals korskirke fra 1737.

HOMECOMING: Hemsing avslutter med variasjoner for solofiolin over folkemelodien hennes tipptippoldefar sang, og som til slutt endte opp i Griegs berømte Ballade i g-moll.
Foto: Nikolaj Lund

Med klare referanser til 1800-tallsvirtuoser som Paganini skaper Hemsing sin egne forbindelse mellom hjemtraktene og den romantiske fiolintradisjonen. Slik kommer Grieg omsider til Aurdal, etter selv å ha brakt bygda ut til kontinentets fornemme salonger og konsertsaler gjennom sitt berømte klaverstykke.

Det ble ingen Spellemann på Eldbjørg Hemsing forrige helg. Hun var nominert for sitt forrige album med musikk av den kinesiske stjernekomponisten Tan Dun. Det sier noe om nivået på vinneren – Oslo filhamornien og dirigent Mariss Jansons innspilling av Gustav Mahlers Symfoni nr. 3 – for på sin siste plate står Hemsing frem som nettopp en fenomenal spellemann.

Recording review: Pizzicato – Dem Ansinnen von Grieg folgend

Rezension von Uwe Krusch – Pizzicato

Die drei Violinsonaten von Grieg sind schon eine Welt für sich. Einerseits hochgradig ausgefeilt komponierte Musik, machen sie doch immer wieder Platz für volksmusikalische Rhythmen und Melodien. Diese beiden Schichten, die auch generell ein Charakteristikum der Werke dieses Komponisten sind, lässt manche Hörer an der Werthaltigkeit dieses Œuvre zweifeln. Mit seinen drei Violinsonaten wollte Grieg der Welt zeigen, dass er auch große Formate beherrschte. Das ist ihm zumindest nach ungeteilter Meinung des Publikums gelungen.

Vielleicht geht Eldbjorg Hemsing deshalb in ihren Interpretationen den Weg, der die ausgereifte Seite der Kompositionen betont und dem Liedhaften und Tänzerischen nur den unbedingt nötigen Raum lässt. Trotzdem gelingt es ihr, Schwung und Temperament zu halten und den Schwung nicht untergehen zu lassen. Insgesamt gleicht sie mit ihrer instrumentalen Intensität derjenigen ihres Begleiters am Piano.

Ihr Begleiter aus Mazedonien, Simon Trpceski, verleiht seinem Klavierbeitrag eine kraftvoll klar strukturierte Seite, die der Partnerstimme aber trotzdem auch die Luft und mitunter die Ruhe lässt, sich ebenfalls zu entfalten. Zusammen zeigen sie diese Musik, in der Freude, Überschwang und auch Selbstbewusstsein verpackt sind, mit genau dem interpretatorischen Ansatz, der diese Merkmale betont.

Quasi als Zugabe trägt Hemsing als Solistin ihr selbst komponiertes Werk Homecoming vor, bei dem sie Variationen über ein ruhiges Volkslied aus Valdres, einer Region im südlichen Binnenland Norwegens mit Impetus gestaltet.

The Grieg violin sonatas are very special. They are highly sophisticated, yet always leave room for implements from the folk music. With these sonatas, Grieg wanted to show the world that he also mastered large formats. Perhaps this is why Eldbjørg Hemsing’s interpretations emphasize the mature side of the compositions and leave only the absolutely necessary space for song and dance. Nevertheless, she manages to keep up the momentum and temperament. Her instrumental intensity resembles that of her companion on the piano, Simon Trpceski, whose playing is powerful and clearly structured, yet allows the violin to run smoothly. Hemsing, as a soloist, plays her own work Homecoming, in which she creates variations on a quiet folk song from Valdres, a region in Norway.

Edvard Grieg: Sonaten für Violine und Klavier, Eldbjorg Hemsing: Homecoming; Eldbjorg Hemsing, Violine, Simon Trpceski, Klavier; 1 SACD BIS 2456; Aufnahmen 12/2018, 03+09/2019, Veröffentlichung 03/2020 (72’30)

Recording review: Crescendo Magazine BE

Deux nouvelles visions des sonates pour violon et piano de Grieg

Le 13 avril 2020 par Jean Lacroix – Crescendo Magazine

Son

Livret

Répertoire

Interprétation

Le hasard des parutions discographiques met en présence deux nouveautés qui proposent chacune une intégrale des trois sonates pour violon et piano de Grieg, dont l’une des particularités est d’avoir été créées toutes les trois par le compositeur au piano. La première, en fa majeur, a été composée au cours de l’été 1865 lors d’un séjour de Grieg au Danemark, dans la station balnéaire de Rungsted, proche de Copenhague. La première eut lieu dès le mois de novembre, avec un violoniste suédois, Anders Petterson. Un autre compositeur, Johann Svendsen, lui aussi violoniste, la fit connaître en France en 1870, avec au piano non moins que Camille Saint-Saëns. Le même Svendsen est le dédicataire de la Sonate n° 2 de 1867, créée à l’automne avec le violoniste Gudbrand Böhn. Près de vingt ans plus tard, Grieg écrivait la Sonate n° 3, à l’automne de 1886. La première audition eut lieu à la fin de l’année suivante, à Leipzig, avec le violoniste russe Adolph Brodsky. D’essence romantique, ces trois partitions, qui connaissent toujours le succès auprès du public en raison de leurs qualités mélodiques, sont prisées par les interprètes. Grieg lui-même éprouvait à leur égard une prédilection, estimant, dans une lettre de 1900 reproduite partiellement dans la belle notice signée par Arnulf Christian Mattes, que « la première est naïve, la seconde d’inspiration nationale et la troisième ouvre de nouveaux horizons ». Certains y ont vu des jalons correspondant à la progression de la vie : « du printemps (jeune et curieux), à l’été (mature et sûr de lui) puis à l’automne (mélancolique et réfléchi ».

Comment les interprètes du jour abordent-ils ces sonates ? Le premier duo joue la carte du grand romantisme dans une conception globale passionnée et engagée, superbement construite et dans un climat où l’expressivité se donne un généreux libre cours. Au violon, la Norvégienne Eldbjørg Hemsing, née en 1990. Elle a fait ses débuts avec orchestre dès ses onze ans, a remporté des concours internationaux, s’est perfectionnée à Vienne. Avec le compositeur et chef chinois Tan Dun, né en 1957, elle a beaucoup collaboré en Europe et en Asie, jusqu’à la gravure d’un CD consacré à plusieurs de ses œuvres. Mais elle a aussi enregistré Shostakovitch, Dvorak, Suk ou son compatriote Hjalmar Borgström (1864-1925). Son partenaire, le pianiste macédonien Simon Trpčeski, né en 1979, s’est formé à Skopje et est lui aussi titulaire de récompenses internationales. Il a enregistré plusieurs CD, dont un Rachmaninov, fort bien accueilli. Ceux qui ont eu l’occasion de l’entendre et de le voir sur scène savent que cet artiste de grand talent a aussi un côté que certains définissent comme « exhibitionniste », mais que nous qualifierons plutôt de démonstratif et de charismatique (la notice utilise d’ailleurs ce dernier mot pour le définir). Ce côté extérieur est ici gommé par un sens de l’écoute particulièrement aigu de sa partenaire. L’osmose est si adéquate dans chacune des sonates qu’elle entraîne chez l’auditeur une réelle participation émotionnelle aux aspects mosaïques de la première sonate, avec notamment, dans le second mouvement, cet écho imitatif d’un violon norvégien typique, le Hardanger, dont les caractéristiques structurelles permettent d’allonger le son. La deuxième sonate, qui date de l’époque où Grieg était investi dans le projet de mise en évidence de la culture nationale, se révèle pleine de couleurs sombres, avec des thèmes élégiaques ou robustes que les deux complices soulignent avec fraîcheur et enthousiasme. Dans la troisième sonate, dont Arthur Grumiaux a laissé une référence historique avec Gyorgi Sebök chez Philips, on sent la pleine maturité du compositeur et son art de faire chanter le violon qu’Eldbjørg Hemsing fait vibrer dans un mélange de délicatesse, d’allure dansée et de passion fougueuse. L’intensité rythmique de l’Allegro animato final est irrésistible, scandé par un piano aux accents à la fois tragiques et fusionnels. En complément, la violoniste, qui joue sur un Guadagnini de 1754 à la sonorité frémissante, interprète une pièce qu’elle a composée elle-même en 2019 sur des thèmes de sa cité natale, Valdres, située dans la région de l’Oppland, entre Oslo et Bergen. Ce morceau d’un peu plus de trois minutes met l’accent avec ferveur sur l’émotion éprouvée lors du retour au foyer. Ces sonates ont été enregistrées en décembre 2018 et mars 2019, la page d’Hemsing en septembre 2019. La qualité sonore en est remarquable. 

Le second CD, paru chez Orchid Classics, réunit la jeune violoniste américaine Elena Urioste au pianiste anglais Tom Poster. Elena Urioste s’est formée au Curtis Institute et à la Juilliard School et possède plusieurs cordes à son arc : grande amoureuse de la nature, elle est aussi écrivaine. Tom Poster, né en 1981, a étudié à Cambridge et a enregistré des disques pour Chandos ou EMI (un beau programme Thomas Adès). Ensemble, ces deux artistes ont publié chez BIS un disque intitulé « Estrellita », qui regroupe des arrangements de pièces de Gluck, Auer, Kreisler, Zimbalist, Elgar… effectués par Poster. Leur version des sonates de Grieg diffère de celle de Hemsing/Trpceski par une atmosphère plus centrée sur l’intimisme et l’intériorité, sans négliger, surtout dans le chef de Poster qui est un chambriste de qualité, les élans requis avec lesquels il entraîne souvent sa partenaire. Celle-ci, qui joue sur un Gagliano de 1706, apparaît souvent comme plus en retrait que Hemsing. Ici, la flamboyance est bridée, l’accent est mis sur une pudeur résiduelle qui se contrôle. Des différences de tempo, parfois contradictoires, soulignent la différence de visions, surtout dans les deux premiers mouvements des deux premières sonates. Hemsing empoigne la partition, alors qu’Urioste la peaufine de manière plus dolente. La Sonate n° 3 se perd souvent dans une recherche du beau son, pas toujours aboutie, et surtout sans l’investissement émotionnel suffisant. La prise de son, effectuée en septembre 2017 à Monmouth, au Pays de Galles, est moins valorisante que chez BIS : elle confère parfois au dialogue des deux partenaires une sensation floue, mais celle-ci réside aussi dans leur approche moins creusée. Elle se prolonge dans les deux compléments choisis, des arrangements alanguis et cotonneux. L’intitulé de ce CD Orchid Classics est adressé « Au Printemps ». Il aurait mieux convenu au CD BIS.

Edvard GRIEG (1843-1907) : Sonates pour violon et piano n° 1 op. 8, n°2 op. 13 et n° 3 op. 45 ; Eldbjorg HEMSING (1990) : Variations sur un thème populaire de Valdres pour violon seul. Eldbjørg Hemsing,violon ; Simon Trpčeski, piano. 2019. Livret en anglais, en norvégien, en allemand et en français. 72.30. BIS-2456

Edvard GRIEG (1843-1907) : Sonates pour violon et piano n°1 op. 8, n°2 op. 13 et n° 3 op. 45 ; Dernier printemps, op. 33 n° 2, mélodie, arrangement pour violon et piano ; Au printemps, op. 43 n° 5, extrait des Pièces lyriques, arrangement pour violon et piano. Elena Urioste, violon ; Tom Poster, piano. 2020. Livret en anglais. 76.49. Orchid Classics ORC100126.

Radio features: WFMT with Grieg violin sonatas

New Releases with Lisa Flynn, April 3rd 2020

Following acclaimed recordings of concertos by Tan Dun and Josef Suk, the Norwegian violinist Eldbjørg Hemsing returns to her roots in this Grieg recital, joined by Simon Trpceski at the piano. Each of Edvard Grieg’s three violin sonatas marks a decisive phase in the composer’s artistic development. Closing the disc, Hemsing plays her own composition Homecoming. It’s a set of variations on a tune from the valley where she grew up, as well as a friendly nod to Grieg, who used the same tune almost 150 years earlier in his Ballade, Op. 24.

ARTE Concert – Stars von morgen@Home

Junge Künstler, die in Rolando Villazóns ARTE-Sendereihe „Stars von morgen“ ihren ersten großen TV-Auftritt hatten und die sich inzwischen in der internationalen Klassikszene einen Namen gemacht haben, spielen und singen in ihrem „Guten Stube“, im Kinderzimmer mit Krabbelbaby, vor Stapeln von Umzugskartons oder auch im indonesischen Hotelzimmer.

View full broadcast here

Louise Alder stammt aus einer Musikerfamilie. Als Kind tanzte sie und lernte Geige – glücklicherweise hat sie dann aber auf Sopran umgesattelt. 2017 war ein wichtiges Jahr in ihrer Karriere: Preise bei den International Opera Awards, bei BBC Cardiff Singer of the World – und der Auftritt bei den „Stars von morgen“. Die Kritiker rund um den Globus schwärmen vom „leuchtendsten Sopran der jüngeren Generation“, von der „geborenen Darstellerin“ und ihrer Stimme von „strahlender Schönheit“.

Als Sohn eines Fagottisten ist Riccardo Terzo mit dem Instrument groß geworden. Heute etabliert er das Fagott erfolgreich als Soloinstrument auf Konzertbühnen wie den Salzburger Festspielen. 2017 konnte sich Riccardo Terzo freuen: Er gewann den wichtigsten Fagottwettbewerb der Welt in den USA. Seitdem stehen Studierende und Profis Schlange für seine Meisterklassen. 2017 freute sich das Gewandhausorchester Leipzig: Sie konnten Riccardo Terzo als Ersten Solofagottisten gewinnen.

Ihre Heimat Norwegen und deren Natur prägen ihr Geigenspiel, das oft als unprätentiös, kraftvoll und fassbar beschrieben wird. Eldbjørg Hemsing hatte ihren ersten öffentlichen Auftritt mit 6 Jahren – mit 22 wurde sie international bekannt, als sie bei der Verleihung des Friedensnobelpreises spielte. Heute gibt sie weltweit Konzerte und nimmt dabei gerne Musik norwegischer Komponisten in ihr Programm auf.

Der amerikanische Countertenor Ray Chenez fasziniert mit seiner Stimme: einer seltenen Kombination aus Schönheit, Kraft und Flexibilität. Opera Britannia bescheinigt ihm eine “dramatische Sopranstimme, die vor Potenzial strotzt”. Er fesselt sein Publikum mit seinem enormen Stimmumfang, der ihn sowohl männliche als auch weibliche Rollen verkörpern lässt. Ray wird in einer der noch nicht ausgestrahlten Folgen von „Stars von morgen – On Tour“ von Rolando Villazón vorgestellt werden.

Marie Hauzel spielt seit ihrem vierten Lebensjahr Klavier. Bereits mit 15 Jahren wurde sie als jüngste Bachelor-Studentin an der Universität Mozarteum Salzburg aufgenommen. Neben vielen Preisen bei nationalen und internationalen Wettbewerben hatte sie 2014 als 14-Jährige den 1. Preis im Bundeswettbewerb „Jugend musiziert“ gewonnen. Konzerte führten sie schon in jungen Jahren bis nach China und die USA. Bei Rolando Villazón durfte die damals 17-Jährige 2017 ihr Riesentalent beweisen.

Klarinettist Raphael Sévère ist die lebendige Definition des Begriffs „Wunderkind“: Mit acht Jahren fing er am Konservatorium von Nantes mit der Klarinette an – Geige, Cello und Klavier spielte er auch schon. Nach ersten internationalen Auftritten und Preisen schließt er mit 19 Jahren am Pariser Konservatorium sein Studium ab. 2016 schuf Raphael Sévère mit „Obscurs“ sein erstes Stück als Komponist. Gerade frisch entstanden ist eine Auftragskomposition für das Orchestre de Bretagne: ein Konzert für Klarinette und Orchester.

Andrei Bondarenko sang schon mit 20 Jahren als Solist an der Mariinsky Akademie in St. Petersburg. 2011 gewann er den „Song Prize“ beim Cardiff Singer of the World, zwei Jahre später war er zu Gast bei Rolando Villazón. Seitdem ist der ukrainische Bariton auf allen großen Bühnen der Welt zu Hause, für die laufende Spielzeit stehen die Opernhäuser von Wien und Luzern ebenso auf dem Plan wie sein Debüt am Royal Opera House London.

„Der Klang des Violoncellos zieht mich magisch an. Da ist ein Lodern in mir, da brennt ein Feuer.“  Mit dieser Begeisterung steckte Valentin Radutiu 2017 auch sein Publikum bei den „Stars von morgen“ an und bestätigte, was die „Süddeutsche Zeitung“ schon 2013 über ihn schrieb: „Eine der großen Cellobegabungen unserer Zeit“. Seit 2019 ist Valentin Radutiu Erster Solocellist beim Deutschen Symphonie-Orchester Berlin.

Als Katharina Konradi bei den „Stars von morgen“ auftrat, wechselte sie gerade vom Staatstheater Wiesbaden an die Hamburgische Staatsoper, wo sie mittlerweile ein Publikumsliebling ist. Im Sommer 2019 gab sie zudem ihr Debüt bei den Bayreuther Festspielen. Eine steile Karriere der jungen, aus Kirgisistan stammenden Sopranistin, die neben der Oper auch leidenschaftlich gerne Lieder singt.

Die niederländischen Pianisten Lucas und Arthur Jussen galten als Wunderkinder, dabei wollten sie nur eins: gemeinsam Musik machen. Jeder der beiden Brüder für sich spielt schon brillant, aber zusammen bilden sie eine perfekte Einheit an den Tasten. Dabei spielt es keine Rolle, ob sie vor Königin Beatrix oder in den eigenen vier Wänden spielen. Sie sind Weltklasse und repräsentieren gleichzeitig die junge, unkomplizierte Musikergeneration.

„First Baroque Boygroup“ oder „Barock-Band“ – mit solchen Attributen werden die jungen Musiker von 4 Times Baroque gerne versehen. Und tatsächlich hat die sogenannte „Alte Musik“ bei ihnen richtig „Drive“, klingt frisch, frech und lebendig. Dafür gab es neben vielen anderen Auszeichnungen 2018 auch einen OPUS KLASSIK. In ihrem Video für „Stars von morgen@home“ treten sie wegen der aktuellen Lage in kleinerer Besetzung auf, dafür mit der Sopranistin Sibylla Elsing.

Die Pianistin Claire Huangci gewann 2011 als jüngste Teilnehmerin den 2. Preis beim Internationalen ARD Musikwettbewerb, vier Jahre später hatte sie ihren Auftritt bei „Stars von morgen“. Für ihr Video hat sie ein Stück ausgesucht, das sie für die aktuelle Situation besonders passend fand, den letzten Satz von Liszts Klavierbearbeitung der „Pastorale“: „Hirtengesang. Frohe und dankbare Gefühle nach dem Sturm“.

Radio Feature: BBC Radio 3 – Record Review

Andrew McGregor -Record Review

Bach’s Violin Concerto in E in Building a Library with Mark Lowther and Andrew McGregor

New classical releases, including Harriet Smith on chamber music, and in Building a Library, Mark Lowther recommends a recording of Bach’s Violin Concerto in E, BWV1042. Program presented by Andrew McGregor.

Listen to the full program

9.30
Building a Library
Another chance to hear Mark Lowther discussing the available recordings of Bach’s Violin Concerto in E major, BWV 1042 and making a recommendation.

Johann Sebastian Bach’s E major Concerto is one of the evergreen concertos of the violin repertoire, its three movements and based on the Venetian concerto model made famous by Vivaldi.

10.50
Harriet Smith has been listening to recent chamber music recordings.

11.20
Record of the Week
Andrew recommends an outstanding new release.

Grieg: The Violin Sonatas

Eldbjørg Hemsing (violin)

Simon Trpčeski (piano)

BIS BIS-2456 (SACD Hybrid)

Recording Review: Rondo Magazin

Matthias Siehler, RONDO – Das Klassik & Jazz Magazin – 28.03.2020

BIS Records/ Klassikcenter Kassel BISSACD-2456
(72 Min., 12/2018, 03 & 09/2019)

Sie greift kraftvoll zu, sie klingt rau, kompakt, fassbar. Der Geigenton der jungen Norwegerin Eldbjørg Hemsing atmet nichts Leichtgewichtiges, Esoterisches, Anämisches. Diese Künstlerin hat einen Willen und eine Vorstellung, sie möchte wissen, dabei aber ebenso sich verströmen, kommunizieren, mitteilen. Es liegt etwas Drängendes, Aufgestautes in diesem Spiel, das spannungsvoll rausmöchte. Und das den melodiezarten, temperamentvollen, aber auch gern als Salonmusik geschmähten drei Violinsonaten ihres berühmten Landsmanns Edvard Grieg konsequent alles Säuselige, nebenbei Gesungene nimmt. Eldbjørg Hemsing geht diese Musik vehement und direkt an. Das verdichtet sich zu einem quellklaren, wunderfeinen, strukturhellen Parcours durch Musik, die in den ersten beiden Sonaten, die nur zwei Jahre auseinanderliegen, ungestüm und naturhaft klingt; erst in der späteren 3. Sonate von 1886 tönt es etwas abgeklärter. So mündet das dann folgerichtig in einer kurzen, solistisch vorgetragenen Eigenkomposition der 30-Jährigen: „Homecoming“, Variationen nach einem Volkslied aus Valdres, nimmt diesen scheinbar folkloristisch warmen, aber eben doch künstlerisch erfundenen, spätromantisch intensiven Grieg-Tonfall auf und gibt ihm einen modernen Anstrich. Simon Trpčeski, sonst als Solist unterwegs, lässt sich hier nicht unterkriegen, ist deutlich Partner auf Augenhöhe, der eigene Farben beisteuert, teilweise auch massiv die Marschrichtung vorgibt. Aber er kann durchaus Eldbjørg Hemsing den Vortritt lassen, denn beide sind sich in Temperatur und Intensität ebenbürtig. Ein toller Grieg-Parcours – der Landschaftlichkeit wie Leidenschaftlichkeit.

English version below

She seizes powerfully, she sounds rough, compact, tangible. The violin tone of the young Norwegian Eldbjørg Hemsing breathes nothing light, esoteric, anemic. This artist has a will and an imagination, she wants to know, but at the same time she also wants to exude, communicate and share. There is something urgent, something accumulated in this game, which needs to come out. And which consistently takes everything that is cute and song-like away from the melodious, spirited three violin sonatas by her famous compatriot Edvard Grieg, often disparaged as salon music. Eldbjørg Hemsing approaches this music vehemently and directly. This condenses into a clear, wonderfully fine, structurally bright course through music that sounds impetuous and natural in the first two sonatas, which are only two years apart; only in the later 3rd sonata from 1886 does it sound somewhat more serene. This then consequently leads to a short composition of the 30-year-old’s own, performed as a soloist: “Homecoming”, variations on a folk song from Valdres, takes up this apparently folkloristically warm, yet artistically invented, late-romantic, intense Grieg tone and gives it a modern touch. Simon Trpčeski, otherwise a soloist on the road, doesn’t let himself get pushed to the side here, is clearly a partner at eye level, contributing his own colours, sometimes massively setting the direction of the march. But he can certainly give way to Eldbjørg Hemsing, because both are equal in temperature and intensity. A great Grieg patcours – of landscape and passion.

Klassisk Karantene: Nordic Classics – Eldbjørg Hemsing on Borgströms Violin Concerto

Klassisk Karantene, Inspiration – March 29th 2020

As Quarantine time is a perfect time to expand your repertoire, Quarantine Classics provides a series of musicians sharing their favorite Nordic gems. Violinist Eldbjørg Hemsing is on something of a mission in bringing Borgström’s music back to life.

A few years ago, I was introduced to the music of Hjalmar Borgström, a name I was not previously familiar with, and I was very surprised to learn that he had been famous as both a composer and critic in Norway at the beginning of the 20th century. 

Born in Kristiania in 1864, Hjalmar Borgström played both piano and violin from an early age. He studied composition with Johan Svendsen (1881-83) and with Ludvig M. Lindeman (1883-87). After that, like many Nordic composers in preceding generations, Borgström went to Germany to study and spent some years at the Leipzig conservatory. However, in contrast to Grieg who returned from Germany firmly resolved to carve out an authentic, Norwegian idiom, Borgström came back a staunch proponent of new German symphonic music. His Violin Concerto in G major was first performed in 1914 as part of a celebration of the centenary of the Norwegian constitution.

When opening the score of his first violin concerto for the first time I was immediately intrigued. This concerto is incredibly beautiful, full of Norwegian Nationalist sentiment so typical of its time but also worthy of international attention. It reminds me of where I come from – the rugged landscape of Valdres and Jotunheimen, where the surrounding mountains rise dramatically over the valleys – and the music makes me yearn for my roots. At the same time, the concerto is very technically demanding and Borgström clearly knew how to compose for a virtuoso violinist. The first movement has a bit of an unusual form, there are many fragments and hints of Norwegian roots without going too deep into it. A bit into the movement comes the theme which has one of the most beautiful moment; completely pure in harmony and expression, making the dialogue between the cellos and solo part shimmer. The second movement is as if taken out of a Wagner-opera; the violin sounds like a soprano and is given a big palate of colors to paint with. The third movement is the most Norwegian-sounding with a bit of a “Halling”-feel in rhythm. It is the most virtuoso part of the whole concerto and gives the violinist a big challenge to make it sound effortless. The ending of the concerto is as unusual as the format; it ends in peaceful quietness and gives the audience a chance to breathe out after 32 mins of music.

After many years of composing, Borgström became a music critic and was very respected and feared for his sharp pen. It is said about him he was a humble servant of the art and always listening within to music. But there was a lot of fire and passion in his music, a constant fight of unsolved thoughts and questions as well as a bitterness and soreness. His compositions calls upon reflection and a quest to look into the deepest of ones´s soul. The music´s ability to express thoughts was something Borgstöm firmly believed in. 

After Borgström’s death in 1925 the concerto was completely forgotten and today I am on something of a mission to help do my part in bringing this composer’s music back to life. Being able to record it with the Wiener Symphoniker / Vienna Symphony Orchestra was a fantastic opportunity I am so grateful for. My big wish is that many people will play this concerto and continue to bring life to Borgström´s music.

Listen to the recording with Eldbjørg Hemsing and Wiener Symphoniker

Sheet music of Hjalmar Borgström: Violinkonsert i G-dur

Briefly about Eldbjørg Hemsing

A champion of Norway’s rich musical tradition, Eldbjørg Hemsing has been a household name inher native country since childhood and made her solo debut with the Bergen Philharmonic at the age of 11. After winning various international competitions and prizes at the age of 18 her desire was to continue intensive studies with Boris Kuschnir in Vienna, during which time she fine-tuned her performance-style and absorbed a wide-range of repertoire ranging from Bach, Beethoven, Bartok to Tan Dun. Together with Tan Dun she has collaborated on numerous projects in both Europe and Asia and has most recently premiered and recorded composer’s new violin concerto “Fire Ritual – A Musical Ritual for Victims of Wars”, together with the Oslo Philharmonic.

Her upcoming engagements in the 2019 / 20 season include her début with the Argovia Philharmonic, Orchestra TON at Lincoln Center NY, Vancouver Symphony Orchestra, Royal Philharmonic Orchestra, Calgary Philharmonic, Slovene Philharmonic, as well as the re-engagements with orchestras in Europe and Asia. Eldbjørg Hemsing will furthermore perform the Chinese, Swiss, Canadian and German premiere of the forgotten Borgström violin concerto. With recitals Eldbjørg Hemsing also makes her debut in the prestigious ElbPhilharmonie Hamburg as well as at the Dresdner Festspiele and Stiftung Mozarteum Salzburg. Eldbjørg Hemsing plays a 1754 G. B. Guadagnini violin on kind loan from the Dextra Musica Foundation.

Recording Review: Klassisk Musikk – The Grieg Violin Sonatas

Klassisk Musikk, Publisert: 23.03.2020

Griegs fiolinsonater er godt opptråkket terreng, men det er alltid rom for en innspilling som er så god som denne. Hemsing og Trpčeski foretrekker raske tempi, og tolkningene deres er fulle av energi og fremdrift, uten at det går på bekostning av klarhet. Hemsing synes også å være gjennomgående oppmerksom på fargespekteret hun produserer, og spillet har enkelte ganger en litt hes kvalitet, som ved en begynnende forkjølelse – noe som selvsagt også peker på opprinnelsen til mye av dette materialet der ute blant nordmennene. Én innvending har jeg: Hvem råder musikere når det gjelder promo-bilder? Innsiden av BIS’ «ecopak» (det betyr papp, ikke plast) viser Hemsing som stirrer inn i kamera med buen i hånden – mens hun spiller på en usynlig fiolin! Det ser tåpelig ut, og verre – det ser falsk ut, og er det. Hemsing kompenserer med krem på kaken i form av sin egen Homecoming (2019) for solo fiolin. Det er et kort (tre og et halvt minutt) variasjonssett, quasi improvvisando, over en melodi du kommer til å gjenkjenne som hovedtemaet i Griegs Ballade for klaver, op. 24. Hemsings forord i CD-heftet (som bare foreligger på engelsk) tilføyer litt informasjon som ingen av oss kunne ha visst om: «I 1848 stoppet Ludvig Matthias Lindeman […] i min hjembygd Valdres. Der møtte han min tipp-tippoldefar Anders Nielsen Pelsteinbakken, som sang melodien for ham. Lindeman noterte ned melodien og Grieg fant den senere i Lindemans folkemusikksamling.» Slik fant den veien inn i op. 24, og derav tittelen Homecoming. Hemsing forteller videre at dette er «mitt aller første stykke for solo fiolin». Hun bør fortsette – hun vet åpenbart hva hun driver med: det klinger som Paganini i fjordene. Her har jeg faktisk en idé til henne: et sett med 24 kapriser for solo fiolin over norske folkemelodier – det gjenstår bare 23!

Grieg Sonater for fiolin: nr. 1 i F-dur, op. 8;

nr. 2 i G-dur, op. 13;

nr. 3 i c-moll. op. 45;

Hemsing Homecoming
Eldbjørg Hemsing (fiolin), Simon Trpčeski (klaver)
BIS2456 (72 minutter)

Recording review: The Classic Review

Azusa Ueno – The Classic Review March 24, 2020

There is a large gap between Grieg’s first 2 Violin Sonatas and the Third, written 20 years later. Composed when Grieg was 22 (1865), the First Sonata is idyllic and optimistic, and we see him trying to reconcile classical form with unique and nationalist language. Hemsing and Trpčeski present a fine performance with a narrative character: the music takes a descriptive, almost visual quality, thanks to their striking musicality. The pianist’s first movement opening consists of only two chords, but in that short span he is able to create a real sense of mystery. The violinist opens just as imaginatively, with her energetic, almost breathless playing that reflects the youthfulness of the writing.

Full review section is available on The Classic Review

Grieg – Complete Violin Sonatas (1-3)
Hemsing – Homecoming (2019)
Eldbjørg Hemsing – Violin
Simon Trpčeski – Piano
BIS Records, Hybrid SACD BIS-2456

Recording review: Magiske tolkninger – Den Klassiske CD Bloggen (NO)

6 av 6

Trond Erikson – Den Klassiske CD Bloggen

Igjen er det bare å sette seg ned å applaudere. Eldbjørg Hemsing har denne gangen tatt for seg fiolinsonatene til Edvard Grieg (1843-1907). Og i musikalsk samarbeid med den makedonske pianisten Simon Trpceski skapes den musikalske magien som Grieg legger opp til i sine skriverier.

Det er ikke lenge siden vi opplevde hennes fiolinspill med en utrolig spennende innspilling av Tan Duns musikk – og derfra til den kammermusikalske norske nasjonalromantikeren Grieg er spranget forholdsvis stort.

Men igjen overbeviser Hemsing med sin musikalitet, sitt klangøre og ikke minst forståelsen av den musikken hun gir seg i kast med. Hun gjør den på en måte til sin egen med det spill hun legger for dagen.

Vi møter en tidlig Edvard Grieg i de to første sonatene – skrevet i henholdsvis 1865 og 1867 da Grieg var 22 og 24 år. To gjennomkomponerte verk med snev av storhet i seg. Og her er det den fine melodien som Hemsing tryller frem med sine strenger. Og samspillet mellom fiolinist og pianist er så lekende lett og rett og slett underholdende at det er helt greit for lytteren å bare gi seg over. Dette er flotte fremførelser av den unge Griegs musikk.

Den tredje sonaten kom til i 1886 – altså nesten 20 år etter nummer to. Og her møter vi en moden komponist som har en enda bredere forståelse av kammermusikkens vesen, noe han også (bevisst eller ubevisst) benytter seg av.

Og igjen oppleves musikernes innlevelse i musikken som vakker, storslått – og magisk. Dette er vitruost spill som i denne lytterens øre skaper umiddelbar kjærlighet til fremførelsene.

Eldbjørg Hemsing serverer også et lite ekstranummer med sin egen tolkning av folketonen «Hjemkost» som hun skrev i 2019. Også dette drivende godt spilt!

Framførelsene er teknisk imponerende – og klangmessig overbevisende. At plateselskapet også er på høyden når det gjelder lydgjengivelsen er med på å heve opplevelsen enda et hakk.
Skaff deg denne!

Recording feature in Violinist.com : “For the Record”

Laurie Niles, editor Violinist.com (March 19, 2020, 4:17 PM)

Welcome to “For the Record,” Violinist.com‘s weekly roundup of new releases of recordings by violinists, violists, cellists and other classical musicians. We hope it helps you keep track of your favorite artists, as well as find some new ones to add to your listening!

Grieg: The Violin Sonatas
Eldbjørg Hemsing, violin
Simon Trpceski, piano

Norwegian violinist Eldbjørg Hemsing explores her roots with this recording of the three violin sonatas by Edvard Grieg, also featuring pianist Simon Trpceski. Grieg’s F major Sonata includes references to Norwegian folk dances and Hardanger fiddle techniques, as does his Sonata No. 2. He composed his Violin Sonata in C minor 20 years later, and it was the last piece of chamber music that he completed. Hemsing also plays her own composition, “Homecoming,” a set of variations on a tune from the valley where she grew up, as well as a nod to Grieg, who used the same tune almost 150 years ago in his large-scale Ballade Op. 24. BELOW: Eldbjørg Hemsing describes her connection to works by Edvard Grieg and her composition “Homecoming.”

House Concert in partnership with Concerti / #deinconcertiabend mit Eldbjørg Hemsing

Joining the initiative of bringing to comfort to as many of you, who had to make a change to your daily routines and #stayathome, I will be giving a very special “Home concert” with my neighbour pianist Sveinung Bjelland in collaboration with concerti!

It is in the times like now that we should try and bring music to as many people as possible.

Join us live on concerti‘s Facebook page tomorrow, Thursday 19th March at 20:00 (CET – Oslo, Berlin) for a music journey with works by Grieg and Massenet

#deinconcertiabend
Do. 19.3.2020, 20:00 Uhr
Eldbjørg Hemsing (Violine)
Sveinung Bjelland (Klavier)

Hier geht’s zum Livestream mit Eldbjørg Hemsing

Grieg: Violinsonate Nr. 1 F-Dur op. 8, 2. Satz: Allegretto quasi andantino
Grieg: Våren (Frühling) op. 33
Sommerfeldt: Sonata Saxifraga
Massenet: Meditation aus der Oper „Thaïs“
Grieg: Violinsonate Nr. 3 c-Moll op. 45, 2. Satz: Allegretto espressivo alla romanza
Grieg: Violinsonate Nr. 2 G-Dur op. 13, 1. Satz: Lento doloroso – Allegro vivace

Concerti: Internationale Klassikstars im eigenen Wohnzimmer (DE)

Mit der Streaming-Reihe #deinconcertiabend bietet concerti ab sofort digitale Konzerterlebnisse.

Von Ninja Anderlohr-Hepp, 18. März 2020 – Concerti.de

Noch vor wenigen Tagen gehörte der abendliche Konzertgang zur Normalität: Die Frage war nicht, ob, sondern in welches Konzert man gehen wollte. Seit dem 13. März hat die Schließung aller öffentlichen Bühnen und Konzertsäle zur Eindämmung der Verbreitung des Corona-Virus die deutsche Kulturlandschaft in eine Schockstarre versetzt – nun müssen digitale Alternativen gefunden werden. Mit der neuen Streaming-Reihe #deinconcertiabend möchte concerti der Musik ein digitales Zuhause geben und Ihnen ein Konzerterlebnis in den heimischen vier Wänden ermöglichen.

Ab Donnerstag, den 19. März, begrüßen wir auf unseren Social Media-Kanälen jeweils um 20 Uhr (MEZ) regelmäßig Künstler aus aller Welt und laden Sie ein zum Hauskonzert. Der Konzertabend wird so zum „concerti-Abend“, und Sie können live dabei sein, wenn Künstler wie Anna Prohaska, Benedict Kloeckner oder Simon Höfele das Internet zum Klingen bringen. Dabei möchten wir auch in Erfahrung bringen, wie es den Künstlern in der aktuellen Shutdown-Situation geht: Der Verlust von Engagements stellt die Musiker vor ungewohnte Herausforderungen, viele Freischaffende müssen um ihre berufliche Existenz bangen. #deinconcertiabend soll zusammenbringen, was zusammengehört: die Musik, die Künstler und ihr Publikum.

#deinconcertiabend mit Eldbjørg Hemsing

Den Anfang macht für Sie die norwegische Geigerin Eldbjørg Hemsing, deren Album mit Werken von Edvard Grieg vor wenigen Tagen erschienen ist. Zu diesem Komponisten hat sie ein ganz besonderes Verhältnis, da Grieg über Umwege das Thema seiner berühmten Ballade op. 24 aus den Händen von Hemsings Ururgroßvater erhielt. Passenderweise dreht sich auch das Programm der ersten Ausgabe von #deinconcertiabend rund um den norwegischen Nationalkomponisten: Ausschnitte aus seinen Violinsonaten werden romantisch passend ergänzt mit Werken von Massenet und Sommerfeldt.

Die Geigerin ist gerade aus Berlin in ihre Heimatstadt Oslo zurückgekehrt und blickt mit gemischten Gefühlen auf die aktuelle Lage: „Wenn ich bedenke, dass ich in einer Zeit ohne Krieg auf europäischen Boden aufgewachsen bin, ist diese neue Realität, mit der wir konfrontiert sind, eine sehr fremde. Nichtsdestotrotz liegt mein Fokus jetzt darauf, neue Projekte voranzutreiben und zu entwickeln. Ich muss aber gleichzeitig sagen, dass ich als Musikerin, die viel auf Reisen ist und sonst nicht so viel Zeit zu Hause verbringt, nun zwei ganze Wochen am Stück daheim vor mir habe. Das fühlt sich auch irgendwie positiv an und hilft mir, guter Dinge zu bleiben. In diesen Zeiten müssen wir vielleicht noch mehr Solidarität untereinander zeigen, und Musik kann dabei wirklich etwas sein, das uns auf eine tiefere Ebene miteinander verbindet.“

#deinconcertiabend
Do. 19.3.2020, 20:00 Uhr
Eldbjørg Hemsing (Violine)
Sveinung Bjelland (Klavier)

Hier geht’s zum Livestream mit Eldbjørg Hemsing

Grieg: Violinsonate Nr. 1 F-Dur op. 8, 2. Satz: Allegretto quasi andantino
Grieg: Våren (Frühling) op. 33
Sommerfeldt: Sonata Saxifraga
Massenet: Meditation aus der Oper „Thaïs“
Grieg: Violinsonate Nr. 3 c-Moll op. 45, 2. Satz: Allegretto espressivo alla romanza
Grieg: Violinsonate Nr. 2 G-Dur op. 13, 1. Satz: Lento doloroso – Allegro vivace

CONCERTI review: Volksmusik ihrer Heimat (DE)

Von Roland H. Dippel, 14. März 2020 – Concerti

Rezension Eldbjørg Hemsing – Grieg: Violinsonaten

Eldbjørg Hemsing und Simon Trpčeski nehmen sich auf ihrem neuen Album der drei Violinsonaten von Edvard Grieg an.

Eldbjørg Hemsing fühlt sich dem Schaffen Griegs auch durch familiäre Wurzeln verpflichtet. Ihr Ururgroßvater Anders Nielsen Pelesteinbakken hatte Ludvig Mathias Lindeman eine Melodie vorgesungen, die Grieg in seiner Ballade für Klavier op. 24 aufgriff. Deshalb folgen Hemsings eigene Variationen „Homecoming“ über diese Melodie auf Griegs Sonaten-Trias. Der Geigerin geht es weniger um die satztechnische Meisterschaft der in verschiedenen Lebensphasen Griegs entstandenen Kammerwerke als deren reiche Kantabilität mit Bezügen zur Volksmusik ihrer Heimat. Deshalb unterliegt die Gewichtung der Klangverhältnisse einer stabilen Regelung: Sanftes Fließen dominiert, dialogische Interaktion mit Simon Trpčeski ist kaum beabsichtigt. Die kühle Schönheit dieser Annäherung macht vergessen, dass die beiden später entstandenen Sonaten ein von Griegs Zeitgenossen lebhaft diskutiertes Nationalgepräge haben.

English version

Eldbjørg Hemsing feels committed to Grieg’s work partly because of her familial roots. Her great-great grandfather Anders Nielsen Pelesteinbakken had sung a melody to Ludvig Mathias Lindeman, which Grieg took up in his Ballad for Piano op. 24. Therefore Hemsing’s own variations “Homecoming” on this melody follow Grieg’s sonata trias. 

The violinist is less interested in the technical mastery of the chamber works Grieg wrote in various phases of his life than in their rich cantabile quality with references to the folk music of her homeland. For this reason, the weighting of the tonal relationships is subject to a stable regulation: gentle flow dominates, dialogical interaction with Simon Trpčeski is hardly intended. The cool beauty of this approach makes one forget that the two sonatas written later have a nationalist touch that was vividly discussed by Grieg’s contemporaries.

SWEET SPOT Radio mit Eldbjørg Hemsing Eine Zeitreise nach Hause

12.03.2020 von Pauline Link – Sweet SPOT BR Klassik

Die Geigerin Eldbjørg Hemsing hat sich auf eine Reise in die Vergangenheit der norwegischen Musik begeben. Heraus kamen überraschende Zusammenhänge zu ihrer eigenen Familiegeschichte, die Eldbjørg dazu inspirierten, für ihr neues Album selbst zu komponieren.

Musik hat schon immer zu ihrer Familie gehört. Eldbjørg beginnt schon mit vier Jahren Geige und Fidel zu spielen und so hat es sie auch nicht verwundert, dass bei ihnen zuhause Noten an der Wand hängen. Als sie als Rising Star kurz vor dem Durchbruch steht, erzählt ihre Mutter ihr, dass dieses Notenskript eine Leihgabe der National Gallery sei und die Melodien ihres Ur-Ur-Ur-Großvaters zeige. Eine dieser Melodien habe sogar Edvard Grieg in seiner Musik verarbeitet.


Steckbrief

Name: Eldbjørg Hemsing
Geboren: 1990 in einem winzigen Dorf in der Region Oppland in Norwegen
Instrument: Geige und Fidel
Haarfarbe: Hellblond
Verrückteste Eigenart: Liebstes Hobby und Entspannungsquelle sind Finanzen und Zahlen
Lieblingsmusik: Ella Fitzgerald – “Reaching for the moon”


Credits: Photography by Nikolaj Lund
Credits: Photography by Nikolaj Lund

Den Norwegern bedeutet Edvard Grieg genauso viel wie ihre Volksmusik. In der Region bei Bergen aufgewachsen, hat er die Melodien und Klänge in den Stuben und Dorfplätzen aufgesogen und sie in seiner Musik verarbeitet. Es steckt also ein Stück Norwegen in der Grieg‘schen Musik und die Norweger haben auch sehr konkrete Vorstellungen, wie ein Konzert mit Grieg zu klingen hat. Dieses Ideal zu erreichen hat sich Eldbjørg zur Aufgabe gemacht und ein Album eingespielt.

“Ich möchte mit dem Album zeigen, das viele bekannte Stücke, wie zum Beispiel von Grieg, einen traditionellen Hintergrund haben.”

Eldbjørg Hemsing über ihr neues Album ‘Grieg – The Violin Sonatas’

Für Eldbjørg sind die drei Violinsonaten von Grieg eine perfekte Umschreibung seines Lebens. Also wurde es ihr zur Passion und zum Herzensprojekt, diese drei Sonaten einzuspielen. Dafür hat sie sich näher mit Grieg auseinandergesetzt und festgestellt, welche Verbindung der berühmte Komponist nicht nur mit der norwegischen Musik selbst, sondern auch mit ihrer Familie hatte. Erst durch ihr Album wurde ihr die Bedeutung der Noten an der Wand ihres Elternhauses bewusst.

Wie Eldbjørg zur Komponistin wurde

Fast niemand weiß, dass diese Melodie aus dem Stück nicht von Grieg, sondern von einem ihrer Vorfahren stammt. Diese Tatsache hat Hemsing dazu bewegt, ihr erstes eigenes Werk zu komponieren: “Homecoming”. Mit diesem Stück will sie ihren Ur-Ur-Ur-Großvater ehren. Sie hat seine Melodie weitergesponnen und verändert sowie die norwegische Melancholie hineinfließen lassen. Und es sollte ein kurzes Stück sein, um es überall spielen und die Entstehungsgeschichte erzählen zu können.

Die Arbeit an diesem neuen Album weckte in Eldbjørg Hemsing wohl das Heimweh. Nach fast zehn Jahren im Ausland ist die Geigerin im vergangenen Herbst wieder zurück nach Norwegen gezogen, genauer: nach Oslo. Sie habe einfach die Sprache und die Menschen dort vermisst, erzählt sie im Gespräch mit SWEET SPOT – und das Skifahren. Schon als Kind ging es mit den Skiern zur Schule. In Berlin, ihrer letzten Heimat, war Eldbjørg ab und zu mit ihrer Freundin auf Rollski unterwegs, bereut aber nicht, zweieinhalb Jahre in der deutschen Bundeshauptstadt gelebt zu haben. Sie liebe die Stadt und die Kultur, sagt Eldbjørg.

“Besonders diese versteckten Orte, bei denen man denkt: Wie könnte hier ein Konzert stattfinden? Und dann kommen plötzlich Musiker und der Abend wird unglaublich magisch.”

Eldbjørg Hemsing über Berlin

Anscheinend war es für sie Zeit, nach Hause zu kommen. Die Noten an der Wand ihres Elternhauses haben sie auf eine ganz eigene Reise in die Geschichte der norwegischen Kultur und ihrer Familie geleitet – und schließlich auch zu ihrem ganz eigenen Homecoming.

Eldbjørg Hemsing in SWEET SPOT

Am 16. März ist Eldbjørg Hemsing im Radio bei SWEET SPOT von 21.05 bis 23.00 Uhr zu Gast. Leider nicht persönlich, aber live zugeschaltet aus Norwegen. Wegen der Corona-Krise hängt die Geigerin aktuell in ihrem Heimatland fest.

SWEET SPOT auf Instagram
Unsere Sendungen als Podcast

Eldbjørg Hemsing spielt Griegs Violinsonaten

Julia Kaiserrbb Kultur, Montag 16. 3. 2020

Julia Kaiser stellt unsere “CD der Woche” vor  

Edvard Griegs drei Violinsonaten gehören zum Repertoire jedes norwegischen Geigers. Eldbjörg Hemsing, 30 Jahre alt, ist mit ihnen aufgewachsen und hat sich auch besonders mit den Volksmusik-Motiven beschäftigt, die in Griegs Musik anklingen. Jetzt hat sie die drei Sonaten aufgenommen – und einen kleinen Schatz dazu.

Julia Kaiser hat Eldbjörg Hemsing getroffen und stellt unsere “CD der Woche” vor.

Edvard Grieg: Sonaten für Violine & Klavier Nr. 1-3
Eldbjørg Hemsing, Violine
Simon Trpčeski, Klavier

Label: BIS, 2020

Review Vårt Land: I sansingenes rike (NO)

Fiolinisten Eldbjørg Hemsing er for anledningen kledd i en slags huldrehabitt, sikkert ikke bevisst. Men det er jo nettopp denne mytiske fornemmelsen du får av tonene i hennes nye innspilling av Griegs sonater.

Av Olav Egil Aune – Vårt Land

Vi liker å ha Grieg på vår måte, her oppe i røysa. Fiolinisten Eldbjørg Hemsing gjør det på sin.

Jeg har hørt mange kantete og spretne gråsteinstolkninger av Griegs musikk, hvor poesi og dypere følelser forsvinner ut baktrappa. Grieg dro til fjells, kanskje er det derfor vi tror på det «harde», når vi gjør det. Stein er vakkert, men vakrere er det når en organisme vokser ut av jorda og inn i toner, der de er tilgjengelige – slik skjer det når Eldbjørg Hemsing og hennes makedoniske makker, verdenspianisten Simon Trpceski, leter etter hjertet i Griegs tre fiolinsonater. Det er mildt, det gløder, høy temperatur og stor nysgjerrighet, det springer, det er luftig, det er et spill som ikke bare knytter seg til den norske naturen, men til livene våre i den.

Les hele artikkelen

Review in Klassekampen: På hjemlige trakter (NO)

MED VERDEN SOM SCENE: Men det er i Valdres at Eldbjørg Hemsing har sitt feste

Egil Baumann – Klassekampen – Mandag, 9. mars 2020 (Print edition)

Eldbjørg Hemsing valgt sitt repertoar med omhu på sine utgivelser på det svenske selskapet BIS. Først ute var Hjalmar Borgstrøms fiolinkonsert satt opp imot Sjostakovitsj’ første. Så fulgte Dvoráks fiolinkonsert koplet med Josef Suks Fantasi for fiolin og orkester. Deretter kom to konserter av Tan Dun der konserten «Fire Ritual» var skrevet til henne. Er det en slags tråd her? Går det an å presse dette valget av repertoar inn i en slags nasjonalromantisk ramme, litt sleivete sagt? Altså musikk som på en
eller annen måte framhever det nasjonale? Eller faller jeg da for Hemsings framstilling av seg selv som en forsinket nasjonalromantiker.

Hun vektlegger i hvert fall Valdres og skriver fi nt på denne nye plata om da tippoldefaren hennes møtte Ludvig Mathias Lindeman ute på en av sine mange turer for å notere ned norsk folkemusikk. Og den folketonen Lindeman skrev ned var den melodien Grieg seinere brukte i et av
sine fl otteste verker, Balladen for klaver.


Uansett, Hemsing er opptatt av å vise hvor hun kommer fra og at hun har sine musikalske forbilder i en musikalsk tradisjon der folkemusikken
står sentralt. Og det ut fra et syn, slik jeg forstår henne, om at folkemusikken er den musikken der nasjonen kommer til klanglig uttrykk. Men som Grieg sa, folkemusikken må bearbeides. I dag er det ingen som ville finne på å si noe sånt, selv om praksisen muligens er den samme.
Eller sagt annerledes: Det er ikke lenger noen problemstilling å gjøre forskjell på kunstmusikk og folkemusikk. Grensene er uansett fl ytende. Og Hemsing har kommet hjem. Til Grieg og hans tre fiolinsonater. Men jeg skal ikke plassere Hemsing utelukkende i Valdres (hun er oppvokst i Aurdal, litt sør for Fagernes). Hun har åpenbart sitt feste her, men er tydeligvis hjemmevant overalt. Jeg vet ikke hvorfor jeg skriver så mye om dette, men Eldbjørg Hemsing har jo tross alt profilert seg, eller blitt profilert, som en lokal musiker med verden som scene. Noen vil sikkert si at gjennom musikken kan musikere møtes i et fellesskap uansett bakgrunn. La oss håpe de har rett.

Men til verket, eller til verkene. Hemsing spiller flott. Og vakkert med en fin tone. Hun legger nok opp til å gjøre Grieg vakker. Det er lite å si på spillet hennes. Men jeg får en fornemmelse av at hun ikke ønsker å gjøre Grieg litt stygg, eller for å være litt ufin: levende. Hun og pianist Trpčeski er flinke til å tyde forskjellene når det gjelder dynamikk og kontraster og tempi. Det lyriske blir veldig lyrisk, og det låter helt enestående. Det dramatiske,
derimot, spilles ikke helt ut. Som i åpningen av den tredje sonaten, en av Griegs mest stramt utformede og strenge komposisjoner og et av hovedverkene i norsk musikkhistorie. Er dette «Song of Norway» enda én gang? Jeg tror ikke det. Det er vel bare det at denne musikken lover så mye at det er vanskelig å realisere det som litt tåpelig kan kalles notebildets
intensjon. Eller ta den andre sonaten, kalt den nasjonale. Her trekker Grieg inn stilisert folkemusikk. Hvorfor ikke spille litt røffere? Eller skal det nettopp være stilisert? Hvor er Veslefrikk med fela? Mulig jeg er urettferdig nå. Men, for å gripe tilbake til åpningen, så jeg tror det er en nasjonalromantisk ramme her. Og å gå ut av denne ramma er vanskelig.
Men helt til slutt: I sin egen «Homecoming», temaet Grieg bruker i Balladen, spiller hun så det gnistrer.

Feature: Gramophone Magazine – The Listening Room

GRAMOPHONE MAGAZINE – The Listening Room: Episode 92 (03.03.20)

James Jolly’s latest playlist includes a quartet of concertos – Grieg from Eldbjørg Hemsing and Simon Trpceski, Chopin from Benjamin Grosvenor, Mozart from Charles Richard-Hamelin, Tjeknavorian Snr from Tjeknavorian Jnr, and Adès from Kirill Gerstein plus Lili Boulanger songs with Cyrille Dubois, and Walton sung by Carolyn Sampson – plus pre-release tracks by Matthias Goerne and Jan Lisiecki, Seong-Jin Cho, and the Czech Philharmonic

A bumper concerto playlist this week, with the piano dominating. Thomas Adès’s Piano Concerto is played by Kirill Gerstein and with the composer conducting the Boston Symphony this is a major addition to the repertoire – a bold, dramatic and showy concerto that sounds somehow both Romantic and wonderfully modern.


A more traditional piano concerto comes courtesy of Mozart – his delicious E flat work, K482, with its wonderful finale. Charles Richard-Hamelin is the stylish soloist and Jonathan Cohen draws some flavoursome playing from Les Violons du Roi.


A new violin concerto comes from Loris Tjeknavorian, a prolific conductor when I was first becoming interested in recordings, and clearly also a composer with a distinctive voice, here infused with the atmosphere of Iran where he now lives. And to play it, his highly accomplished son, Emmanuel, who has a slew of awards to his name.


Our current Recording of the Month is Benjamin Grosvenor’s outstanding album of the two Chopin piano concertos with Elim Chan conducting the Royal Scottish National Orchestra. As Harriet Smith wrote ‘On every hearing new details seem to emerge – the most delicate trilling here, a wonderful snippet of clarinet theme there – but always with a sense of storytelling, Chopin’s ever-shifting moods lustrously caught.’ It’s a wonderful recording and offers up new perceptions on every listening.
I’ve pounced on a new recording of songs by Nadia and Lili Boulanger from a French tenor whose voice I adore, Cyrille Dubois. Do explore the remainder of the album; it’s terrific. And from another favourite singer, the soprano Carolyn Sampson, I’ve a trio of Walton songs drawn from Façade, Joseph Middleton the attentive partner at the piano.


Eric Lu, winner of the last Leeds Piano Competition, has just released his first debut solo album – I’ve included Schumann strange Ghost Variations, the programme’s culmination, for this week’s playlist.


Another impressive release comes from BIS – the three Grieg violin sonatas with Eldbjørg Hemsing and Simon Trpčeski forming a really impressive musical partnership.

Listen on Apple Music

WDR Feature: Volksmelodien in Griegs Violinsonaten (DE)

Julia Kaiser WDR 3 TonArt

Immer wieder hat Edvard Grieg seine norwegische Heimat in seinen Kompositionen verewigt. Julia Kaiser spricht mit Geigerin Eldbjörg Hemsing über die Spuren, die sie in seinen Violinsonaten hinterlassen hat.

Klick Klack feature: Tan Dun’s ‘Fire Ritual’ premiere with Tan Dun and Oslo Philharmonic

Mit Martin Grubinger in Nürnberg / Klick Klack – BR Klassik (3. März 2020)

In Nürnberg spielt Martin Grubinger zusammen mit seinem Percussive Planet Ensemble ein ganz neues Programm. Außerdem in dieser KlickKlack-Ausgabe: der isländische Pianist Víkingur Ólafsson, der chinesische Komponist Tan Dun, die norwegische Geigerin Eldbjørg Hemsing und der Schweizer Tenor Mauro Peter.

Watch full episode – Mit Martin Grubinger in Nürnberg

Ein Bläserensemble ist im Publikum platziert, während sich der Rest des Orchesters auf der Bühne befindet. Auch die Solistin holt erst zaghaft ihre Geige heraus, spielt die ersten zarten Töne zwischen den Zuhörern – und bewegt sich dann langsam, spielend, auf die Bühne. Der chinesische Komponist und UNESCO-Sonderbotschafter Tan Dun hat dieses Konzert mit dem Titel “Fire Ritual – For Victims of War” für die Geigerin Eldbjørg Hemsing geschrieben. Das Werk ist von zeremonieller chinesischer Hofmusik inspiriert, bei der einige Musiker auf der Bühne und andere vom Publikum umringt spielen. “Wie Schamanen, die versuchen die Menschen durch einen besonderen Klang zu erreichen”, sagt Tan Dun. “Fire Ritual” ist ein Memorial für die Opfer von Kriegen.

“Ich möchte mit dieser Musik an die vielen unschuldigen Opfer so vieler Kriege erinnern.”

Der Komponist Tan Dun

Tan Dun und die norwegische Geigerin Eldbjørg Hemsing lernten sich 2010 während der Shanghai World Expo kennen, hier führte Hemsing Tan Duns “Love Concerto” auf. “Wir beide haben eine Art volksmusikalischen Background”, sagt Eldbjørg Hemsing. Diese starke Beziehung zu den Wurzeln der musikalischen Tradition ihrer Herkunftsländer ist etwas, das die beiden seitdem verbindet. “Fire Ritual” ist ein weiteres Ergebnis dieser fruchtbaren Zusammenarbeit.

Hier geht es darum, Gefühle zu entwickeln und versuchen, sie zu vermitteln – wie der Klang aus der Tiefe der Seele kommt.

Norwegische Geigerin Eldbjørg Hemsing
KlickKlack Trailer

Rondo Magazin feature: Mit Fjord und Fiedel (DE)

Rondo - Das Klassik & Jazz Magazin

Jesper Klein / Rondo – Das Klassik & Jazz Magazin (29. Februar — 06. März 2020)

Eine Kulisse, wie man sie schöner nicht malen könnte! Glitzernder Schnee, strahlend blauer Himmel, eine traumhafte Aussicht, nachts ein klarer Sternenhimmel. Das Hemsing Festival, zu dem die Schwestern Ragnhild und Eldbjørg Hemsing ins norwegische Aurdal einladen, spielt rein landschaftlich in der Festival-Champions-League. Mindestens!

Vom 19. bis 23. Februar kamen hier befreundete Künstler zusammen, um an besonderen Orten intime Kammermusik zu spielen. Etwa in der Kirche in Aurdal, der Bergkirche unweit des kleinen Skigebiets oder dem gemütlichen Festivalhotel Nythun, ruhig in den Bergen oberhalb des Tals gelegen. Drei Stunden braucht man mit dem (winterfesten) Auto vom Osloer Flughafen hierher. Für Ragnhild und Eldbjørg Hemsing bedeutet das Festival: nach Hause kommen. Hier in Valdres wuchsen die Schwestern auf, hier verinnerlichte Ragnhild neben der klassischen Geigenausbildung auch die mündlich tradierten, von Dorf zu Dorf verschiedenen Melodien auf der Hardangerfiedel, die auch beim Festival nicht fehlen dürfen. Genauso natürlich wie die Musik des Nationalkomponisten Edward Grieg.

Thematisch kreist das Programm der neunzehn Konzerte, etwas allgemeiner gehalten, um die Themen Freiheit und Transformation. Das betrifft witzigerweise auch den sogenannten „Rakfisk“, unter dem man bis zu eineinhalb Jahre fermentierte Forellen versteht, die hier als Spezialität gelten. Und so gelingt es dem Hemsing Festival, Klassik und Kulinarik zusammenzubringen. Ob beim Frühstückskonzert mit Rachmaninow oder dem abendlichen Vier-Gänge-Menü mit musikalischen Häppchen von Chopin bis Ravel. Um dem Alltag zu entkommen, bietet dieses familiäre und freundliche Festival genau den richtigen Zufluchtsort. Und für den ärgerlichen Fall, dass man doch in dieser Idylle einschneien und nicht zurück nach Deutschland kommen sollte, trotz „mildem“ Winter in Norwegen durchaus denkbar, gibt es eine einfache Lösung: Man bleibt einfach dort. Alle Probleme gelöst.

Fotos innen: Nikolaj Lund, Fotos außen: Jesper Klein, Foto Festivalhotel: Hasko Witte

Radio feature: Das Hemsing-Festival: Klassik im malerischen Norwegen

Von Julia Kaiser / SWR 2 – SWR2 Treffpunkt Klassik

Das Hemsing Festival im norwegischen Aurdal steht im Beethovenjahr unter dem Motto „Freiheit und Veränderung“. Vom 19. bis 23. Februar gab es hier – drei Stunden Autofahrt westlich von Oslo – Kammermusik-Konzerte, umgeben von 1000 Meter hohen Felsen in gemütlicher Atmosphäre. Julia Kaiser hat sich auf den Weg in die verschneiten Berge gemacht.

SWR 2 – Treffpunkt Klassik

Fotogallerie

Review: Trolle und Steinbrecherpflanzen by Dreh Punkt Kultur (Stiftung Mozarteum, February 25th)

Norwegische Geigerin Eldbjørg Hemsing und franzözische Pianist Julien Quentin - Konzert in der Stiftung Mozarteum

Review by Gottfried Franz Kasparek for Dreh Punkt Kultur /Stiftung Mozarteum (Dienstag 25. Februar 2020)

Die junge norwegische Geigerin Eldbjørg Hemsing und der französische Pianist Julien Quentin präsentierten am Dienstag (25.2.) das Programm Sound of Norway“ rund um Edvard Grieg. Mit Vorbildern, Freunden, Erben Griegs – ein nicht nur nordisches Konzert.

Der erste Teil des Konzerts war freilich kein Duo-, sondern ein Soloprogramm von Eldbjørg Hemsing, die zunächst eine kleine, feine Reise durch die Musik ihrer Heimat antrat. Der Einfluss norwegischer Volksmusik, insbesondere der für die faszinierende Hardangerfiedel seit dem 17. Jahrhundert entstandenen, ist diesen Geigenstücken deutlich anzumerken.

Weniger in Ole Bulls hochromantischem Sonntag der Sennerin, sozusagen der heimlichen Nationalhymne. Eldbjørg Hemsing spielt das Stück des legendären Geigers und Grieg-Förderers mit ebenso herzerfrischend blühendem Ton wie den anrührenden Letzten Frühling Edvard Griegs. Dagegen sind die Werke von Komponisten des 20. Jahrhunderts zwar im Grunde spätromantisch, aber mit jener eigentümlichen Bitonalität und vertrackten Mehrstimmigkeit angereichert, für die das Volksinstrument steht, natürlich auch mit dem mitreißenden Schwung der Tanzmusik. Bjarne Brustads Märchensuite führt mit Animo in die Welt der Trolle und Feen. Øistein Sommerfeldts Sonata Saxifraga führt das Leben von Steinbrecherpflanzen in den Bergeshöhen farbenreich durch die Jahreszeiten. Stücke, welche auch die Virtuosität der Interpretin fordern, die aber ganz selbstverständlich da ist.

Mit zwei Sätzen von J. S. Bach – Corrente und Sarabande aus der zweiten Partita für Violine solo – und der von Eugénè Ysaÿe dem Kollegen George Enescu gewidmeten d-Moll-Solosonate wurde das Programm sozusagen europäisch. Eldbjørg Hemsing spielt diese Höhepunkte der Violin-Sololiteratur mit großer Natürlichkeit und gleichzeitig klanglicher Raffinesse. Auf einer Guadagnini-Violine von 1754, die wohl auch in den Händen Ysaÿes gewesen ist, wie Frau Hemsing erzählt. Denn sie moderiert auch, mit Geist und Charme, in bestem Englisch. Nach der Pause zwischen zwei Sonaten noch ein stimmungsvolles Solo. Homecoming heißt es und ist die erste und bisher einzige Komposition von Eldbjørg Hemsing. Denn ihr Ur-Ur-Großvater hat Edvard Grieg einst eine schwermütige Volksmelodie vorgesungen, die innerhalb der Familie tradiert wurde und nun von der Nachfahrin durchaus romantisch klangvoll verarbeitet wurde. Grieg verwendete die Melodie übrigens in seiner Klavier-Ballade op. 24.

Die beiden Sonaten bringen die Bekanntschaft mit Julien Quentin, der ein fabelhaft mitatmender, aber auch differenziert mitgestaltender Klavierpartner ist. Zunächst die zweite Klaviersonate von Johannes Brahms, geschrieben am Schweizer Thunersee und ein Meisterstück zwischen altersweise harmonischer Kunst und von der Landschaft und einer späten Liebe inspirierter, sehnsuchtsvoller Melodik ausgewogen. Warum Brahms? Er war mit Grieg befreundet und schätzte die Musik des Kollegen hoch. Grieg wiederum betrachtete den zehn Jahre ältern Brahms als bedeutendes Vorbild, obwohl seine Violinsonaten schon allein wegen der folkloristischen Färbung ganz anderen Charakter haben. Die dritte in c-Moll ist eine gefühlsintensive und melodienselige Klangreise, in der schöne Wehmut oft mit herb aufjauchzender Tanzlaune hart kontrastiert. All dies kann man nicht souveräner und technisch perfekter, vor allem aber nicht mitteilsamer und direkt anspringend vermitteln als Eldbjørg Hemsing und Julien Quentin. Der jubelnde Applaus bewirkte zwei Zugaben: Jules Massenets elegische Meditation aus der Oper Thaïs und als stimmigen Schluss den spielerischen zweiten Satz aus der ersten Grieg-Sonate.

Eldbjørg Hemsing nominated for 2019 Spellemann (Norwegian recording award)


NOMINEE
Classical 2019

ELDBJØRG HEMSING
Tan Dun: Fire Ritual

BIS Records

visit website: spellemann.no

This excellent disc of violin concertos showcases Dun’s dexterity and imagination in writing for the instrument and features radiant and sophisticated performances from the violinist Eldbjørg Hemsing…[In Rhapsody and Fantasia] Dun explores every inch of the solo violin with a depth of imagination that calls to mind Berg’s groundbreaking concerto…[Fire Ritual] blends the fierce with the meditative, and is performed with integrity and precision by Hemsing to complete this fine disc.

BBC Music Magazine

The violin concerto Fire Ritual – ‘A music ritual for the Victims of War’ – was written for and premièred by Eldbjørg Hemsing. The musical narrative is divided into four parts: Cruel Wars, Innocent People, Mantras of the Heavenly Birds and Eternity. These four themes create a musical ceremony for the victims of war, for those who have suffered through human history, and a prayer for eternal peace.

Fire Ritual unfolds and extends from a single note D (‘re’ on the solfège scale) – Re is a prefix used with the meaning ‘again’: REnew, REstart, REsurrect… As a ritual and ceremonial rite, the work is centred on the note ‘re’, calling for the REturn of souls and the REbirth of all victims of war so that they may RElive another life, and love once more.

Reviews

BBC Music Magazine

This excellent disc of violin concertos showcases Dun’s dexterity and imagination in writing for the instrument and features radiant and sophisticated performances from the violinist Eldbjørg Hemsing…[In Rhapsody and Fantasia] Dun explores every inch of the solo violin with a depth of imagination that calls to mind Berg’s groundbreaking concerto…[Fire Ritual] blends the fierce with the meditative, and is performed with integrity and precision by Hemsing to complete this fine disc.

May 2019

Gramophone

While some of Tan Dun’s ideas may seem rather overextended at times…what comes across most powerfully here is the dynamic three-way synergetic split between Tan Dun as conductor, Eldbjørg Hemsing’s striking characterisation of the solo violin’s material, and the sheer force and power of the Oslo Philharmonic Orchestra. Recommended.

April 2019

MusicWeb International

Eldbjørg Hemsing shows a powerful affinity for this very visual, symbolic music, while the BIS SACD sound is nothing short of magnificent.

April 2019

Presto Classical

Dun casts his stylistic net wide in these two East-meets-West concertos (indeed both scores veer into ‘everything but the kitchen sink’ territory in places), and their language is immediately accessible and attractive; highlights include the berceuse-like interlude of ‘Rock the Violin in Rhapsody’, where the soft-focus cinematic atmosphere is undercut by unsettling orchestral glissandi, and the high-energy sparring between marimba and violin in the opening track.

March 2019

In China they call her: “The Princess of Norway”

OSLO (NRK): The Chinese world star is so excited about Norwegian Eldbjørg Hemsing that he has written a piece for her.

Written by: BÅRD SKAR/NRK
Published Sep 21 2018 at 09:42
Updated 16 Oct 2018 at 12:35

Aftenposten’s music reviewer calls it a sensation.

Tan Dun is an international star, one of the biggest names in music today.

says Maren Ørstavik to NRK.

Tan Dun is in Norway on the occasion of the Ultima festival, which takes place in Oslo. He directs the Oslo Philharmonic, and has written all the music at the concert which took place on Wednesday.

One of the pieces is specially written for the Norwegian violinist.

That he wrote a work for Eldbjørg is not only a huge honor for her, it is also a feather in the hat for Norwegian music life. With this he takes Norway and Norwegian music out into the world.

says Ørstavik.

Who is Tan Dun?

Tan Dun, does that sound familiar? Maybe. Many have heard his music without being aware of it. In addition to writing opera and orchestral music, he writes film music.

In 2001 he received the Oscar for best original music in the movie “Sneaking tiger, hidden dragon”. The music for the 2008 Beijing Olympics was also his.

The composer was born in 1957.

Read more about Tan Dun.

PRINCESS: Tan Dun instructs Eldbjørg Hemsing and the Oslo Philharmonic
PHOTO: BÅRD SKAR / NRK

NRK will attend the rehearsals this week and met Eldbjørg Hemsing and Tan Dun for an interview before the concert.

It wasn’t the first time they met – Tan Dun (61) and Eldbjørg Hemsing (28) have known each other for many years.

A world-renowned New York-based Chinese composer and girl from Aurdal in Valdres – how does that relate?

“The Princess of Norway”

In 2010, the World Expo exhibition was held in Shanghai, China. (This was before the Nobel Prize for Liu Xiaobo soured the relationship between Norway and China).

Eldbjørg represented Norway at a large joint concert entitled “Love Concert”, Tan Dun’s native China.

Mutual enthusiasm: Tan Dun and Eldbjørg Hemsing.
PHOTO: BÅRD SKAR / NRK

Eldbjørg talks about a magical meeting. The collaboration created so much creative energy that they have done several projects together since.

Tan Dun takes it longer:

Eldbjørg is famous in China. We call her “The Princess of Norway”. In China, people only know Ibsen and Grieg. When they learn that she is from Grieg’s homeland, the Chinese get the impression that Norway is as beautiful as this girl.

Tan Dun

And adds with a smile that at that time in 2010, many people thought that Eldbjorg’s fantastic music could help even more Chinese to eat Norwegian salmon.

The peaceful shaman

The violin concerto Tan Dun has written for Eldbjørg Hemsing is called “Fire Ritual”, and is a memory of the victims of the war. Every warrior. Old rituals from the east and the west, told through the music, will awaken the soul of the dead and contribute to no more wars.

Tan Dun has given the Norwegian violinist the role of Shaman of Peace.

SHAMAN: This is how you appear as the shaman of peace, Tan Dun explains.
PHOTO: BÅRD SKAR / NRK

To deliver this message we had to have one of the most peaceful people we could imagine. Eldbjørg was a simple choice. For Chinese who have followed her since the Expo, she represents the beauty and belief that the memory of the victims of war can create a future without war, says the composer and conductor.

Tan Dun
DIRECTING: Tan Dun is filming Eldbjørg Hemsing with his cellphone under the instruction.
PHOTO: BÅRD SKAR / NRK

FACTS ABOUT: Eldbjørg Hemsing

– Born in 1990 in North Aurdal.
– Played violin since she was five years old.
– Debuted as a soloist with the Bergen Philharmonic in 2001.
– Won Virtuos and was a Norwegian participant in Eurovision
Young Musicans in 2008.
– Is now one of Norway’s most sought after soloists internationally.
– Two new CD releases in 2018. Brilliant reviews.

SOURCE: nrk.no/ I Kina kalles hun «Prinsessen av Norge»

You can see an interview from “NRK Hovedscenen” here:

Interview from “NRK Hovedscenen”

I Kina kalles hun «Prinsessen av Norge» (NO)

OSLO (NRK): Den kinesiske verdensstjernen er så begeistret for norske Eldbjørg Hemsing at han har skrevet et stykke for henne.

Skrevet av: BÅRD SKAR/NRK
Publisert Sep. 21 2018 kl. 09:42
Oppdatert 16 Okt. 2018 kl. 12:35

Aftenpostens musikkanmelder kaller det en sensasjon.

Tan Dun er en internasjonal stjerne, et av de største navnene i musikklivet i dag.

sier Maren Ørstavik til NRK.

Kineseren er i Norge i anledning Ultimafestivalen, som foregår i Oslo. Han dirigerer Oslo-Filharmonien, og har skrevet all musikken på konserten som gikk av stabelen onsdag.

Et av stykkene er spesialskrevet for den norske fiolinisten.

At han skiver et verk for Eldbjørg er ikke bare en kjempeære for henne, det er også en fjær i hatten for norsk musikkliv. Med dette tar han Norge og norsk musikk ut i verden

sier Ørstavik.

Hvem er Tan Dun?

Tan Dun, lyder det kjent? Kanskje. Mange har hørt musikken hans uten å være klar over det. For i tillegg til å skrive opera og orkestermusikk, skriver han filmmusikk.

I 2001 fikk han Oscar for beste originalmusikk i filmen «Snikende tiger, skjult drage». Musikken til OL i Beijing i 2008 var også hans.

Komponisten er født i 1957.

Les mer om Tan Dun.

PRINSESSE: Tan Dun instruerer Eldbjørg Hemsing og Oslo-Filharmonien
FOTO: BÅRD SKAR/NRK

NRK overvar prøvene denne uka og møtte Eldbjørg Hemsing og Tan Dun til intervju før konserten.

Det var ikke første gang de møttes – Tan Dun (61) og Eldbjørg Hemsing (28) har kjent hverandre i mange år.

En verdenskjent New York-basert kinesisk komponist og jenta fra Aurdal i Valdres – hvordan henger det sammen?

«Prinsessen av Norge»

I 2010 ble verdensutstillingen World Expo holdt i Shanghai i Kina. (Dette var før Nobel-pristildelingen til Liu Xiaobo forsuret forholdet mellom Norge og Kina).

Eldbjørg representerte Norge på en stor felleskonsert med tittelen «Love Concert», Tan Dun sitt fødeland Kina.

GJENSIDIG BEGEISTRING: Tan Dun og Eldbjørg Hemsing.
FOTO: BÅRD SKAR/NRK

Eldbjørg forteller om et magisk møte. Samarbeidet skapte så mye kreativ energi at de har gjort flere prosjekter sammen siden.

Tan Dun tar det lenger:

Eldbjørg er berømt i Kina. Vi kaller henne «Prinsessen av Norge». I Kina kjenner folk kun Ibsen og Grieg. Når de får vite at hun er fra Griegs hjemland, får kinesernes inntrykk av at Norge er like vakkert som denne jenta.

Tan Dun

Og legger med et smil til at den gang i 2010 tenkte nok mange at Eldbjørgs fantastiske musikk kunne bidra til at enda flere kinesere spiste norsk laks.

Den fredfulle sjaman

Stykket Tan Dun har skrevet for Eldbjørg Hemsing heter «Fire Ritual», og er et minne om krigens ofre. Alle kriger. Gamle ritualer fra øst og vest, fortalt gjennom musikken, skal vekke sjelen til de døde og bidra til at det ikke blir flere kriger.

Tan Dun har gitt den norske fiolinisten rollen som fredens sjaman.

SJAMAN: Slik framstår du som fredens sjaman, forklarer Tan Dun.
FOTO: BÅRD SKAR/NRK

For å levere dette budskapet måtte vi ha en av de mest fredfulle menneskene vi kunne tenke oss. Eldbjørg var et enkelt valg. For kinesere som har fulgt henne siden Expo, representer hun det vakre og troen på at minnet om krigens ofre kan skape en fremtid uten krig, sier komponisten og dirigenten.

Tan Dun
REGI: Tan Dun filmer Eldbjørg Hemsing med mobilen under instruksjonen.
FOTO: BÅRD SKAR/NRK

FAKTA OM: Eldbjørg Hemsing

– Født i 1990 i Nord-Aurdal.
– Spilt fiolin siden hun var fem år.
– Debutere som solist med Bergen Filharmonien i 2001.
– Vant Virtuos og var norsk deltaker i Eurovision Young Musicans i 2008.
– Er nå en av Norges mest etterspurte solister internasjonalt.
– To nye CD-utgivelser i 2018. Strålende kritikker.

KILDE: nrk.no/ I Kina kalles hun «Prinsessen av Norge»

Intervju fra NRK Hovedscenen ser du her:

Intervju fra NRK Hovedscenen.

Review: Fire Ritual Recording in The Strad

The Strad Issue: June 2019 
Description: ‘World music’ violin concertos receive fiery, thrilling performances

Theatrical, charismatic and intricately detailed, these two violin concertos by Tan Dun are the perfect showcase for his sensuous sound world.

As a teenager Tan became the conductor of a travelling Peking Opera troupe: echoes of its colourful style are never far from his delicate textures, recorded here with brilliance and vibrancy.

The first concerto, ‘Rhapsody and Fantasia’, grew out of an ancient opera melody. From this, Tan conjures an eclectic but immensely likeable work that somewhat improbably pits dance-worthy beats (in two movements entitled ‘hip-hop’) against a rich seam of lyricism from the violin.

Under the baton of the composer himself, Norwegian Eldbjørg Hemsing shows a deep affinity for this music, from the lush, yearning lyricism of the Rhapsody’s middle-movement Malinconia to the more esoteric Fantasia, in which lovely pinpricks of orchestral detail add shade to the violin’s searching lines.

The five-movement ‘Fire Ritual’ of 2018 builds on the earlier work’s sense of ceremonial, the violin pitted against the war-like, powerfully expressive declamations of the orchestra.

After the brittle march of the third movement, the tumult clears for the solo violin to emerge. The shared, gorgeous melody of strings and soloist in the fourth movement gives way to a final, sorrowing melody from the violin, perfectly judged by Hemsing: a haunting end to a compelling disc.

CATHERINE NELSON

https://www.thestrad.com/reviews/eldbj%C3%B8rg-hemsing-tan-dun/8915.article

Features on Hemsing Festival 2019

Hemsing Festival is an international chamber music festival in Aurdal in Valdres, and the artistic leaders are Eldbjørg and Ragnhild Hemsing. The two sister founded the festival in their hometown in 2013 and it takes place each year in week 8.

Eldbjørg Hemsing and her sister Ragnhild Hemsing are Artistic Directors of the Hemsing Festival. The festival´s goal is to facilitate “intimate encounters with great music”. The magical mood created by close contact between the audience and the musicians means a lot.

Please see following features from journals and radio which have been released on Hemsing Festival 2019:

WDR 3 Ton Art | Germany (DE): Das Hemsing Festival in Norwegen

BR Klassik | Germany (DE): Skitour beim Hemsing Festival

BR Klassik | Germany: Kein Fest ohne Hardanger Fiddel (DE)

Deutschlandfunk | Germany (DE): Mit Langlauf zu Debussy

SWR2 Treffpunkt Klassik| Germany (DE): Hemsing Festival in Norwegen

Radio klassik Stephansdom | Austria (DE): Kammermusik in Aurdal

Radio klassik Stephansdom | Austria (DE): Eldbjørg Hemsing

Review: Fire Ritual Recording in Süddeutsche Zeitung

« It is thanks to the young talents who not only want to ride old war horses, but also present new things, that the instrumental concerto as a genre will never die out. Norwegian violin princess Eldbjørg Hemsing already made a name for herself as an archaeologist when she successfully excavated the unconventional, surprisingly attractive violin concerto from 1914 by her fellow countryman Hjalmar Borgstrøm. Now she shows her interest in contemporary music. Together with the Oslo Philharmonic, conducted by the composer, she plays two Tan Dun concerts: “Rhapsody and Fantasia” and “Fire Ritual”, which was written for Hemsing. These pieces, in which Beijing opera, percussion thunderstorms and the most modern composition techniques blend together ingeniously, offer Hemsing every opportunity to fully unfold her sound fantasy. This ranges from flashing top notes and sharp glissandi to the imitation of traditional Chinese singing techniques or almost soundless whispering. This sounds attractive, enchanting and demands a soloist of eminent quality, like Hemsing. (Bis)»

https://www.sueddeutsche.de/kultur/klassikkolumne-noble-wehmut-1.4296605

DEBUT CD REVIEW IN THE STRAD

“…Eldbjørg Hemsing […] makes a good start with this powerful performance. A gorgeous, open-hearted piece, full of flowing lyricism, to which she brings warm and beautiful playing… Hemsing weaves steadily and unfussily, but with increasing emotional intensity. The finale scuttles along brilliantly.”

Tim Homfray | The Strad | 9th May 2018

The Norwegian composer Hjalmar Borgström was famous in his day but quickly fell into obscurity, his music bedded in the Germanic 19th century and considered old-fashioned and ‘not Norwegian enough’ at the beginning of the 20th. His compatriot Eldbjørg Hemsing wants to bring him back to notice, and makes a good start with this powerful performance of his 1914 Violin Concerto.

It is a gorgeous, open-hearted piece, full of flowing lyricism, to which she brings warm and beautiful playing. Her phrasing is supple and nuanced, flecked with neat little touches of vibrato and variations of dynamic. The central Adagio is far-ranging, moving from musing opening to a jaunty central section, and on to something more torridly passionate before leading straight into the dancing finale. Hemsing deftly handles all the transitions.

It is a bit of a gear-change from Borgström to austere Shostakovich (Bruch would have worked nicely). Hemsing weaves steadily and unfussily, but with increasing emotional intensity, to the climactic double-stops of the first movement. In the Scherzo she plays with an edge of violence, biting and snapping. The orchestra matches her vivid playing, but the recording sets it in the background, in a resonant acoustic. She is as fine in the third movement as the first in progressively ratcheting up the tension before easing down into the cadenza, which in its turn grows steadily to a searing climax. The finale scuttles along brilliantly.

MUSIKKULTUR – ELDBJØRGS ÆRA

Eldbjørg Hemsing står foran sitt store, internasjonale gjennombrudd. Med seg på reisen har hun en norsk fiolinkonsert som har vært glemt i hundre år.

Publisert 05.02.2018 | Ingvild Amdal Myklebust

Hovedscenen på Nationaltheatret i Oslo har aldri vært større enn den maidagen i 1996. På klakkende bunadsko inntar hun flomlyset sammen med storesøster Ragnhild på åtte. Bak seg aner hun konturene av det tunge sceneteppet og av moren som viser dem riktig neieteknikk. Foran dem venter et bekmørkt folkehav. Hun vet at kongefamilien sitter der ute. Og Wenche Foss som hun møtte i stad. Snart er de framme ved scenekanten. Da skal de løfte opp felene til haka og spille Briskjehauga slik de pleier. Bare en meter igjen nå.

> Weblink to Full Article

MOMENTS OF ETHEREAL BEAUTY

“Moments of ethereal beauty as the violin’s melody intertwined with those of the woodwinds” – Reviewed at National Concert Hall, Dublin on 3 November 2017

“Dvořák’s Violin Concerto in A minor is at times an elusive concerto to pull off: true to violin concertos of this era, it is not short on virtuosic bravura passages yet its subtle, restless character is a much harder selling point. This was the focus of the soloist, Norwegian rising star Eldbjørg Hemsing as she eloquently meditated on the more wistful writing of the first movement. At times, as high up on the G string in the recapitulation of the opening Allegro, she overindulged in vibrato which obscured the tender lyricism but there were moments of ethereal beauty as the violin’s melody intertwined with those of the woodwinds. The octaves and double stops glowed with passion while the scales and arpeggio were executed with laser-like precision. Her luminous tone added lustre to the ruminative lyricism of the second movement while the NSO responded with a warm and sensitive accompaniment. It was in the mercurial finale that musician and music struck the most rewarding balance. The Slavic folk tune glistened with meticulous light-hearted good cheer, with sharp rhythmic delineations from the orchestra. Capturing the exquisite, ephemeral soundscape, Hemsing expertly handled the shifting cross rhythms and the fiendish octaves, bringing this concerto to an energetic and satisfying close.” > Video Excerpt from Concert of Eldbjørg Hemsing with RTE Symphony Orchestra under Miguel Harth-Bedoya