DEBUT CD REVIEW IN KLASSISKMUSIK

RATING: 6/6 STARS

“… a fabulous discovery … [Hemsing] offers a star performance, technically steady as a mountain goat, bold and assertive where required and sweetly filled like spun sugar in the slow movement… the interpretation of Shostakovich’s first violin concerto is more than superb… this recording is strongly recommended.​”​

Klassiskmusik | Martin Anderson | Oversatt fra engelsk av Mona Levin | 14 February 2018

Forskjellige lands evne til å overse store deler av sin egen kunstarv opphører aldri å overraske – og det gjelder ikke bare Norge. Nesten hvert eneste land med en musikktradisjon utenfor mainstream lukker øynene, eller heller ørene, for den. Jeg kunne sette opp lange lister med franske komponister som ikke blir spilt i Frankrike, skotske komponister som forblir uspilt i Skottland, belgiske komponister som er ukjente i Belgia, spanske …. Du skjønner tegningen.

Det faktum at Norge bruker lang tid på å (gjen)oppdage viktige norske komponister, er altså hverken nytt eller uvanlig. Den mest oversette norske fiolinkonserten er den i d-moll av Catharinus Elling (1858–1942) som ble utgitt i 1918; Arve Tellefsens innspilling fra 1987 avdekket et verk fullt på høyde med det romantiske standardrepertoaret innen fiolinkonserter – Bruch g-moll, Dvořák, Glazunov, Tsjaikovskij osv – og allikevel er det forbløffende nok ikke foretatt noen annen innspilling i løpet av de mellomliggende tre tiår. Tellefsens pionerinnsats, som finnes på YouTube, viser med all mulig tydelighet hvor viktig minneverdige melodier er for at et verk som en fiolinkonsert skal oppnå suksess (lytt etter «Don’t cry for me, Argentina» – Elling var der først!).

Hjalmar Borgstrøms (1864-1925) fiolinkonsert i G-dur fra 1914 er ikke like minneverdig som Ellings (den har atmosfære fremfor sterke melodier), og med sine 36 minutter er den for lang for sitt materiale, men den er en fabelaktig oppdagelse uansett. Den innleder med et varsomt kallerop fra paukene, en dristig, søkende påstand fra solofiolinen besvares av innforståtte treblåsere, og slik folder den 16 minutter lange førstesatsen seg som en rapsodi i fri form, mer som en tankegang i utvikling en i noen tydelig musikalsk form. Den er ofte svært vakker i sin dagdrømming, sporadisk satt opp mot heroisk orkesterkomponering som sterkt antyder friluft – skjønt noe mer generelt nordisk friluft enn spesifikt norsk. Den langsomme Adagio-satsen begynner med en rørende koral-aktig figur i strykere og horn, som nå og da vender tilbake. Paradoksalt, til tross for fravær av hva tyskerne kaller «ørekrypere» i det melodiske materialet, har musikken uansett ekte personlighet. Finalen slår inn med en fengende (endelig!) dans, som viser seg å være hovedtemaet i en rondo, skjønt Borgstrøm vandrer ofte off piste, og denne satsen går i mål etter mer enn 11 minutter. Men selv om musikken ikke har tatt den retteste veien mellom A og B, er utsikten langs ruten aldri mindre enn herlig – og på slutten synes verket bare å bli borte i krattet og forsvinne i noen meloditråder. Hvis Borgstrøms konsert ikke skulle slå an, er det iallfall ikke Eldbjørg Hemsings skyld: hun byr på stjernespill, teknisk stø som en fjellgeit, dristig og påståelig der det kreves, og sødmefylt som spunnet sukker i den langsomme satsen. Den estiske dirigenten Olari Elts og wienersymfonikerne gir formfull, livlig orkesterstøtte.

Deres tolkning av Sjostakovitsj’ første konsert (et pussig verk å sette sammen med Borgstrøm) er greit mer enn fremragende – den mangler noe av det desperate bittet, den ville lidenskapen og tragiske uavvendeligheten som (for eksempel) de som uroppførte den, David Ojstrakh og Jevgenij Mravinskij, fylte den med fra midten på 1950-tallet av. Noe av grunnen er at Hemsing ikke graver dypt nok ned i strengene, slik at solostemmen mangler tyngde. Klarheten i denne innspillingen ligger selvsagt milelangt fra bokseklangen den gang, og hvem ville vel kjøpe denne platen for Sjostakovitj? Jeg ville også foretrukket større engasjement i musikken i Thomas Blocks CD-hefte: han avspiser den dypt bevegende Passacaglia i 3. sats i Sjostakovitsj med tretten ord. Når det gjelder Borgstrøm, anbefales denne innspillingen på det sterkeste.

ELDBJØRG HEMSING STORMEN ARTIST IN RESIDENCE

Eldbjørg Hemsing named 2018 ‘Artist in Residence’ at Stormen Konserthus

Violinist Eldbjørg Hemsing is the ‘2018 Artist in Residence’ at Stormen Konserthus Bodø Norway, where she will perform in concert and recital on several occasions throughout the year. The iconic concert hall, which is situated in Bodø in the far North of Norway, was unveiled in 2014 and has been praised for both its world-class acoustics and initiative in presenting musical excellence. In her first appearance at Stormen Eldbjørg Hemsing will perform Massenet’s Thaïs: Méditation at the New Year’s Gala Concert (5 January 2018), together with the Nordnorsk Opera og Symfoniorkester – Arctic Philharmonic and conductor Henrik Schaefer. She returns in spring to perform Hjalmar Borgström’s Violin Concerto in G major, op. 25 (9 March) with the Nordnorsk Opera og Symfoniorkester – Arctic Philharmonic and Eva Ollikainen – Conductor, with an additional performance at KulturHuset i Tromsø. Also featured in the Residency are performances of Dvořák ́s Mazurek and Halvorsen’s Norwegian Dances for Violin and Orchestra at the NOSO ́s outdoor concert at Nordland Musikkfestuke, whilst her final appearance will be a specially programmed recital with the acclaimed Macedonian pianist Simon Trpčeski. “I am honoured to be appointed Stormen’s ‘2018 Artist in Residence” commented Eldbjørg Hemsing. “I can’t wait to get up to the North again where I have such fond memories of previous performances and where the wild and powerful nature gives a different dimension of musical inspiration. I am particularly proud to be performing Borgström’s violin concerto which is a piece that I have become passionate about and which deserves much more attention than it currently receives. He is a Norwegian composer who was famous at the beginning of the 20th century but whose name has completely dropped from programmes both at home and abroad.”

About Stormen Konserthus Bodø / Stormen Concert Hall Bodø

Stormen Konserthus Bodø / Stormen Concert Hall Bodø’s world-class acoustics ensure optimal conditions for classical masterpieces as well as the performances of pop/rock shows, theatre, dance and conferences.The large hall seats 900 people and offers some of the worlds best acoustics for classical music. Variable acoustic panels and a full size flytower and orchestra pit makes this hall equally suitable for opera, ballet, pop, jazz, rock and theatre. Our Steinway grand piano was carefully selected by Leif Ove Andsnes. The small hall seats 240, the chamber hall around 80. The foyers are well suitable for concerts and receptions, and legendary club venue Sinus (460 capacity) has the perfect atmosphere for jazz and rock. “We are very proud to appoint Eldbjørg Hemsing as the ‘2018 Artist in Residence’. She has truly established herself as a top international artist and we look forward to the variety of her virtuoso performances at our concert hall.” Rolf-Cato Raade, director Stormen.

ELDBJØRG HEMSING IN KLASSISK MAGAZINE

Nordiske Violinkoncerter

Skandinaviske violinister graver i disse år i egen baghave og finder alternativer til de kendte violinkoncerter af Tjajkovskij og Mendelssohn. På den måde er noele romantiske violinkoncerter dukket op i både Denmark, Norge og Sverige, der ikke er til at sta for.

En overraskelse er også violinkoncerten af nordmanden Hjalmar Borgstrøm (1864-1925). Han var en ægte senromanti­ ker, der elskede Wagner og komponerede store orkesterværker. Hans Violinkoncert blev skrevet i 1914, lige inden den gamle verden gik under. Et stykke nordisk romantik, beslægtet med Griegs norske toner, Peterson-Bergers sommerlyrik og Sibelius’ store vidder. Borgstrøm havde en overlegen kompositionsteknik, og det giver hans Violinkoncert en glamourøs karakter. Den måler sig med andre senro­ mantiske koncerter og har potentiale til at smelte hjerter. Og med det iiber-skan- dinaviske komponistnavn ‘Borgstrøm’ fortæller overskriften alle, at her kommer den nordiske lyd!

Koncerten blev indspillet første gang i 2010, men nu kommer Borgstrøms Violinkoncert længere ud, når den norske virtuos Eldbjørg Hemsingtil maj udgiver den på det nordiske plademærke BIS, indspillet sammen med Wiener Symfo­nikerne. »At jeg overhovedet blev klar over, at koncerten fandtes, skyldes dirigenten Terje Boye Hansen«, fortæller Eldbjørg Hemsing.

»Han er en stor forkæmper for musik, som af forskellige grunde er blevet glemt, og gav mig en hel bunke noder, blandt andet denne violinkoncert, jeg aldrig havde hørt om før. Det var vældig spændende. Jeg begyndte at spille lidt af den og fandt ud af, at musikken er utrolig fin, melodisk og godt skrevet for violinen. Man hører tydeligt det norske og det nordiske, samtidig med at den har et internationalt præg. Stakkels Borgstrøm var lidt uheldig med timingen, og hans violinkoncert var kun blevet spillet to gange nogensinde i Norge. Så jeg tænkte, hallo, mange burde da spille det værk, når nu det er så fint. Der er jo ikke ret mange norske violinkoncerter, der nyder anerkendelse«.

Hvordan fik du lov til at indspille en ukendt nordisk violinkoncert på dit debutalbum?

»Det var mit privilegium at vælge selv! Jeg havde vældig lyst til at indspille Sjostakovitjs Violinkoncert nr. 1, som jeg holder meget af. Men det er så sort og så tungt og emotionelt krævende, at jeg havde lyst til at kombinere den med noget helt anderledes. Noget nordisk og lyst i tonesproget. Borgstrøms violinkon­cert er fra den helt anden ende. Det er en interessant kombination«.

Det er vel en satsning at bruge kræfter på at indstudere sådan et ukendt stykke?

»Jo, men det er faktisk det bedste ud­ gangspunkt, for så er der ingen referen­ cepunkter. Jeg kan gøre akkurat, som jeg vil og skal ikke tage hensyn til, hvordan andre har spillet den. Borgstrøms violin­ koncert har mange kvaliteter, man kan arbejde med. Det er en rigtig skat, og jeg er vældig glad for at få muligheden til at give Borgstrøm revanche«, siger Eldbjørg Hemsing, som i år har opført violinkoncerten et par gange og til næste år spiller den tre gange til, blandt andet med dirigenten Paavo Järvi.