Die Violinsonaten von Edvard Grieg stehen im Mittelpunkt der Sendung. Die drei Werke dokumentieren verschiedene Lebensphasen von Grieg, stehen für seine Studentenzeit in Leipzig, seine Eheschließung und nicht zuletzt für seine norwegische Heimat. Die Geigerin Eldbjørg Hemsing hat sie eingespielt. Sie spricht über die verschiedenen traditionellen Einflüsse. Den Halling-Tanz, bei dem die Männer mit akrobatischen Einlagen versuchen, die Frauen zu beeindrucken. Sie geht auf das wesentliche Instrument der norwegischen Volksmusik ein, die Hardangerfiedel, auf der unzählige Melodien gespielt wurden. Außerdem weiht sie die Hörer*Innen in das ein oder andere Märchen ein.
Eine echte Wiederentdeckung sind hingegen die Klaviersonaten des russischen Composer-Pianisten Samuil Feinberg. Der Zeitgenosse von Sergej Rachmaninow hat gerade in seinen frühen Jahren ebenfalls brachial virtuose Sonaten geschrieben, in denen sich immer wieder der harte Kontrast zu melancholisch elegischen Melodien findet. Der kanadische Pianist Marc-André Hamelin hat sechs dieser Sonaten von Feinberg bewältigt.
Eldbjørg Hemsings spenstige og kraftfulle spillestil får Griegs fiolinsonater til å fremstå mer duggfriske enn noensinne.
★★★★★★
Edvard Griegs tre fiolinsonater tilhører standardrepertoaret for fiolinister, og er noe av det fineste norsk musikkhistorie har å by på.
Ved siden av de «Lyriske stykkene» for klaver er sonatene den eneste verkkategori hvor man kan følge Griegs kunstneriske utvikling, fra den unge idealist i København (hvor Grieg skrev den første, bare 22 år gammel), til den siste store sonaten i c-moll, komponert av en verdensberømt kunstner som nå hadde vendt tilbake til sine hjemtrakter.
Prinsessen fra Nord
Eldbjørg Hemsings internasjonale karriere skjøt for alvor fart for tre år siden da hun undertegnet kontrakt med det svenske plateselskapet BIS. Røttene i folkemusikken og nærheten til hjembygda Aurdal har hele tiden vært en del av Hemsings varemerke, og tendensen til mytologisering når et nytt høydepunkt på dette albumet.
Med et coverbilde som burde appellere i Game of Thrones-segmentet (Hva? Har Daenerys Targaryen begynt å spille fiolin?) skulle budskapet være tydelig: denne dama sitter ikke på kaffebar mellom slagene. Kraften i spillet kommer fra naturen selv, slik den har formet Valdres-folk gjennom uminnelige tider.
Det er imidlertid gode grunner til å plassere nettopp Griegs fiolinsonater i spennet mellom myte og virkelighet, fantasi og realitet. Lengselen mot «det andre stedet» er gjennomgående i disse tre verkene: Grieg komponerer den mest nasjonalromantiske av sonatene (nr. 2) i Kristiania, og den mest internasjonale (nr. 3) på Troldhaugen.
Slik befinner Grieg seg i spennet mellom det norske eventyret og den strenge «tyske» satsteknikken han lærte ved konservatoriet i Leipzig, en syntese som riktignok aldri blir helt sømløs i Griegs komposisjoner i det store formatet.
Spenstige strøk
Det er når lyden strømmer ut av høyttalerne at det blir mer enn tydelig at Eldbjørg Hemsing er the real thing. Elementer fra folkemusikken (Hemsing er også en kløpper på hardingfele) er en integrert og naturlig del av hennes spillestil. Disse merkes i spensten i strøkene, de kvikksølvaktige ornamentene, den fleksible bruken av vibrato, den suverene rytmiske presisjonen i dobbeltstrøkene, og den usentimentale rett-på-sak-aktige innfallsvinkelen til Griegs duggfriske sonater.
Det er rett og slett en friskhet, vitalitet og nyanserikdom i spillet som jeg opplever som enormt tiltalende.
Pianist i toppklasse
Raffinert klangkunstner: Simon Trpčeski. Foto: Benjamin Ealovega / KulturOp
Hemsings makker på albumet er Simon Trpčeski, opprinnelig fra Macedonia, og nå en av Europas mest etterspurte konsertpianister. Hans mer bohemaktige spillestil gjør det sannsynlig at han ikke var til stede da coverbildet ble tatt.
Trpčeski har lenge vært en av mine favoritter blant pianister i sin generasjon, og slår meg aller mest som en raffinert klangkunstner med et særegent blikk for detaljer. Hans behandling av klaverstemmen er simpelthen magisk – jeg kan ikke huske å ha hørt bedre pianospill i disse sonatene siden Maria João Pires tidlig på 90-tallet.
Trpčeskis musikalske personlighet er i utgangspunktet noe mindre spenstig og utadvendt enn Hemsings, og han bidrar derfor til å farge Griegs musikk i litt mer melankolsk retning. Dette understrekes av den utmerkede lydproduksjonen (sonatene er spilt inn i et radiostudio i Bremen, av alle steder), hvor den runde og mørke klaverklangen utgjør en fin og naturlig kontrast til Hemsings funklende og overtonerike buestrøk.
Hjem til slutt
Som et naturlig punktum avsluttes albumet med «Homecoming», som er Hemsings egne variasjoner for solofiolin over temaet Grieg bruker i sin Ballade i g-moll, Op. 24. Grieg fikk denne melodien (via Ludvig Mathias Lindeman) fra Hemsings tipptippoldefar, Anders Nielsen Pelesteinbakken. Som seg hør og bør er denne flotte fiolinminiatyren spilt inn i Aurdals korskirke fra 1737.
HOMECOMING: Hemsing avslutter med variasjoner for solofiolin over folkemelodien hennes tipptippoldefar sang, og som til slutt endte opp i Griegs berømte Ballade i g-moll. Foto: Nikolaj Lund
Med klare referanser til 1800-tallsvirtuoser som Paganini skaper Hemsing sin egne forbindelse mellom hjemtraktene og den romantiske fiolintradisjonen. Slik kommer Grieg omsider til Aurdal, etter selv å ha brakt bygda ut til kontinentets fornemme salonger og konsertsaler gjennom sitt berømte klaverstykke.
Det ble ingen Spellemann på Eldbjørg Hemsing forrige helg. Hun var nominert for sitt forrige album med musikk av den kinesiske stjernekomponisten Tan Dun. Det sier noe om nivået på vinneren – Oslo filhamornien og dirigent Mariss Jansons innspilling av Gustav Mahlers Symfoni nr. 3 – for på sin siste plate står Hemsing frem som nettopp en fenomenal spellemann.
Die drei Violinsonaten von Grieg sind schon eine Welt für sich. Einerseits hochgradig ausgefeilt komponierte Musik, machen sie doch immer wieder Platz für volksmusikalische Rhythmen und Melodien. Diese beiden Schichten, die auch generell ein Charakteristikum der Werke dieses Komponisten sind, lässt manche Hörer an der Werthaltigkeit dieses Œuvre zweifeln. Mit seinen drei Violinsonaten wollte Grieg der Welt zeigen, dass er auch große Formate beherrschte. Das ist ihm zumindest nach ungeteilter Meinung des Publikums gelungen.
Vielleicht geht Eldbjorg Hemsing deshalb in ihren Interpretationen den Weg, der die ausgereifte Seite der Kompositionen betont und dem Liedhaften und Tänzerischen nur den unbedingt nötigen Raum lässt. Trotzdem gelingt es ihr, Schwung und Temperament zu halten und den Schwung nicht untergehen zu lassen. Insgesamt gleicht sie mit ihrer instrumentalen Intensität derjenigen ihres Begleiters am Piano.
Ihr Begleiter aus Mazedonien, Simon Trpceski, verleiht seinem Klavierbeitrag eine kraftvoll klar strukturierte Seite, die der Partnerstimme aber trotzdem auch die Luft und mitunter die Ruhe lässt, sich ebenfalls zu entfalten. Zusammen zeigen sie diese Musik, in der Freude, Überschwang und auch Selbstbewusstsein verpackt sind, mit genau dem interpretatorischen Ansatz, der diese Merkmale betont.
Quasi als Zugabe trägt Hemsing als Solistin ihr selbst komponiertes Werk Homecoming vor, bei dem sie Variationen über ein ruhiges Volkslied aus Valdres, einer Region im südlichen Binnenland Norwegens mit Impetus gestaltet.
The Grieg violin sonatasare very special. They are highly sophisticated, yet always leave room for implements from the folk music. With these sonatas, Grieg wanted to show the world that he also mastered large formats. Perhaps this is why Eldbjørg Hemsing’s interpretations emphasize the mature side of the compositions and leave only the absolutely necessary space for song and dance. Nevertheless, she manages to keep up the momentum and temperament. Her instrumental intensity resembles that of her companion on the piano, Simon Trpceski, whose playing is powerful and clearly structured, yet allows the violin to run smoothly. Hemsing, as a soloist, plays her own work Homecoming, in which she creates variations on a quiet folk song from Valdres, a region in Norway.
Edvard Grieg: Sonaten für Violine und Klavier, Eldbjorg Hemsing: Homecoming; Eldbjorg Hemsing, Violine, Simon Trpceski, Klavier; 1 SACD BIS 2456; Aufnahmen 12/2018, 03+09/2019, Veröffentlichung 03/2020 (72’30)
Le hasard des parutions discographiques met en présence deux nouveautés qui proposent chacune une intégrale des trois sonates pour violon et piano de Grieg, dont l’une des particularités est d’avoir été créées toutes les trois par le compositeur au piano. La première, en fa majeur, a été composée au cours de l’été 1865 lors d’un séjour de Grieg au Danemark, dans la station balnéaire de Rungsted, proche de Copenhague. La première eut lieu dès le mois de novembre, avec un violoniste suédois, Anders Petterson. Un autre compositeur, Johann Svendsen, lui aussi violoniste, la fit connaître en France en 1870, avec au piano non moins que Camille Saint-Saëns. Le même Svendsen est le dédicataire de la Sonate n° 2 de 1867, créée à l’automne avec le violoniste Gudbrand Böhn. Près de vingt ans plus tard, Grieg écrivait la Sonate n° 3, à l’automne de 1886. La première audition eut lieu à la fin de l’année suivante, à Leipzig, avec le violoniste russe Adolph Brodsky. D’essence romantique, ces trois partitions, qui connaissent toujours le succès auprès du public en raison de leurs qualités mélodiques, sont prisées par les interprètes. Grieg lui-même éprouvait à leur égard une prédilection, estimant, dans une lettre de 1900 reproduite partiellement dans la belle notice signée par Arnulf Christian Mattes, que « la première est naïve, la seconde d’inspiration nationale et la troisième ouvre de nouveaux horizons ». Certains y ont vu des jalons correspondant à la progression de la vie : « du printemps (jeune et curieux), à l’été (mature et sûr de lui) puis à l’automne (mélancolique et réfléchi ».
Comment les interprètes du jour abordent-ils ces sonates ? Le premier duo joue la carte du grand romantisme dans une conception globale passionnée et engagée, superbement construite et dans un climat où l’expressivité se donne un généreux libre cours. Au violon, la Norvégienne Eldbjørg Hemsing, née en 1990. Elle a fait ses débuts avec orchestre dès ses onze ans, a remporté des concours internationaux, s’est perfectionnée à Vienne. Avec le compositeur et chef chinois Tan Dun, né en 1957, elle a beaucoup collaboré en Europe et en Asie, jusqu’à la gravure d’un CD consacré à plusieurs de ses œuvres. Mais elle a aussi enregistré Shostakovitch, Dvorak, Suk ou son compatriote Hjalmar Borgström (1864-1925). Son partenaire, le pianiste macédonien Simon Trpčeski, né en 1979, s’est formé à Skopje et est lui aussi titulaire de récompenses internationales. Il a enregistré plusieurs CD, dont un Rachmaninov, fort bien accueilli. Ceux qui ont eu l’occasion de l’entendre et de le voir sur scène savent que cet artiste de grand talent a aussi un côté que certains définissent comme « exhibitionniste », mais que nous qualifierons plutôt de démonstratif et de charismatique (la notice utilise d’ailleurs ce dernier mot pour le définir). Ce côté extérieur est ici gommé par un sens de l’écoute particulièrement aigu de sa partenaire. L’osmose est si adéquate dans chacune des sonates qu’elle entraîne chez l’auditeur une réelle participation émotionnelle aux aspects mosaïques de la première sonate, avec notamment, dans le second mouvement, cet écho imitatif d’un violon norvégien typique, le Hardanger, dont les caractéristiques structurelles permettent d’allonger le son. La deuxième sonate, qui date de l’époque où Grieg était investi dans le projet de mise en évidence de la culture nationale, se révèle pleine de couleurs sombres, avec des thèmes élégiaques ou robustes que les deux complices soulignent avec fraîcheur et enthousiasme. Dans la troisième sonate, dont Arthur Grumiaux a laissé une référence historique avec Gyorgi Sebök chez Philips, on sent la pleine maturité du compositeur et son art de faire chanter le violon qu’Eldbjørg Hemsing fait vibrer dans un mélange de délicatesse, d’allure dansée et de passion fougueuse. L’intensité rythmique de l’Allegro animato final est irrésistible, scandé par un piano aux accents à la fois tragiques et fusionnels. En complément, la violoniste, qui joue sur un Guadagnini de 1754 à la sonorité frémissante, interprète une pièce qu’elle a composée elle-même en 2019 sur des thèmes de sa cité natale, Valdres, située dans la région de l’Oppland, entre Oslo et Bergen. Ce morceau d’un peu plus de trois minutes met l’accent avec ferveur sur l’émotion éprouvée lors du retour au foyer. Ces sonates ont été enregistrées en décembre 2018 et mars 2019, la page d’Hemsing en septembre 2019. La qualité sonore en est remarquable.
Le second CD, paru chez Orchid Classics, réunit la jeune violoniste américaine Elena Urioste au pianiste anglais Tom Poster. Elena Urioste s’est formée au Curtis Institute et à la Juilliard School et possède plusieurs cordes à son arc : grande amoureuse de la nature, elle est aussi écrivaine. Tom Poster, né en 1981, a étudié à Cambridge et a enregistré des disques pour Chandos ou EMI (un beau programme Thomas Adès). Ensemble, ces deux artistes ont publié chez BIS un disque intitulé « Estrellita », qui regroupe des arrangements de pièces de Gluck, Auer, Kreisler, Zimbalist, Elgar… effectués par Poster. Leur version des sonates de Grieg diffère de celle de Hemsing/Trpceski par une atmosphère plus centrée sur l’intimisme et l’intériorité, sans négliger, surtout dans le chef de Poster qui est un chambriste de qualité, les élans requis avec lesquels il entraîne souvent sa partenaire. Celle-ci, qui joue sur un Gagliano de 1706, apparaît souvent comme plus en retrait que Hemsing. Ici, la flamboyance est bridée, l’accent est mis sur une pudeur résiduelle qui se contrôle. Des différences de tempo, parfois contradictoires, soulignent la différence de visions, surtout dans les deux premiers mouvements des deux premières sonates. Hemsing empoigne la partition, alors qu’Urioste la peaufine de manière plus dolente. La Sonate n° 3 se perd souvent dans une recherche du beau son, pas toujours aboutie, et surtout sans l’investissement émotionnel suffisant. La prise de son, effectuée en septembre 2017 à Monmouth, au Pays de Galles, est moins valorisante que chez BIS : elle confère parfois au dialogue des deux partenaires une sensation floue, mais celle-ci réside aussi dans leur approche moins creusée. Elle se prolonge dans les deux compléments choisis, des arrangements alanguis et cotonneux. L’intitulé de ce CD Orchid Classics est adressé « Au Printemps ». Il aurait mieux convenu au CD BIS.
Edvard GRIEG (1843-1907) : Sonates pour violon et piano n° 1 op. 8, n°2 op. 13 et n° 3 op. 45 ;Eldbjorg HEMSING (1990) : Variations sur un thème populaire de Valdres pour violon seul. Eldbjørg Hemsing,violon ; Simon Trpčeski, piano. 2019. Livret en anglais, en norvégien, en allemand et en français. 72.30. BIS-2456.
Edvard GRIEG (1843-1907) : Sonates pour violon et piano n°1 op. 8, n°2 op. 13 et n° 3 op. 45 ; Dernier printemps, op. 33 n° 2, mélodie, arrangement pour violon et piano ; Au printemps, op. 43 n° 5, extrait des Pièces lyriques, arrangement pour violon et piano. Elena Urioste, violon ; Tom Poster, piano. 2020. Livret en anglais. 76.49. Orchid Classics ORC100126.
Following acclaimed recordings of concertos by Tan Dun and Josef Suk, the Norwegian violinist Eldbjørg Hemsing returns to her roots in this Grieg recital, joined by Simon Trpceski at the piano. Each of Edvard Grieg’s three violin sonatas marks a decisive phase in the composer’s artistic development. Closing the disc, Hemsing plays her own composition Homecoming. It’s a set of variations on a tune from the valley where she grew up, as well as a friendly nod to Grieg, who used the same tune almost 150 years earlier in his Ballade, Op. 24.
This website uses cookies to improve your experience. We'll assume you're ok with this, but you can opt-out if you wish. Cookie settingsACCEPT
Privacy & Cookies Policy
Privacy Overview
This website uses cookies to improve your experience while you navigate through the website. Out of these cookies, the cookies that are categorized as necessary are stored on your browser as they are essential for the working of basic functionalities of the website. We also use third-party cookies that help us analyze and understand how you use this website. These cookies will be stored in your browser only with your consent. You also have the option to opt-out of these cookies. But opting out of some of these cookies may have an effect on your browsing experience.
Necessary cookies are absolutely essential for the website to function properly. This category only includes cookies that ensures basic functionalities and security features of the website. These cookies do not store any personal information.
Any cookies that may not be particularly necessary for the website to function and is used specifically to collect user personal data via analytics, ads, other embedded contents are termed as non-necessary cookies. It is mandatory to procure user consent prior to running these cookies on your website.